lørdag, april 18, 2015

Kommentarer til rapport fra Kjeller Vindteknikk 2013 vedrørende masteanlegg på Tryvasshøgda.

Alexander Valen

Haslum

Knut Kjennerud
COO/Direktør Site Management Norkring AS
Snarøyveien 30
1331 Fornebu

Kommentarer til rapport fra Kjeller Vindteknikk 2013 vedrørende masteanlegg på Tryvasshøgda.

Rapporten er en interessant studie og konklusjonen harmonerer med mitt syn gjennom 13 år.

- Jeg skal her berøre rapportens konklusjon under kapittel 9.1. I klare ord fortelles det her om problemet med masten.

(blå tekst er gjengivelse av rapporten)
v. = Mine bemerkninger til rapporten.

9.1 Tredjeperson

Området nær antennemasten er et populært turterreng både for voksne og barn, og hovedadkomsten til Oslo Vinterpark går forbi masten, Det kan ikke forventes at publikum vil forstå risikoen ising i masten kan medføre, og det er derfor særlig viktig at tiltak settes inn for å beskytte tredjeperson som oppholder seg nær masten, Noen mulige tiltak kan være:
v. (Ovenstående fire linjer er det virkelig essensielle i hele rapporten.)
1. Utvide eksisterende gjerde til å følge Tryvannsveien på vestsiden, gå i rett linje mellom bardunfestene mot nord, og langs turvei i øst.
v. (Dette ville vært forståelig ved en hjelpeskisse. Følgelig ingen kommentar.)
2. Sørge for at porter inn til området er stengt og låst på vinterstid.
v. (Anlegget skal alltid være avlåst. Tidligere erklært som terrormål.)
3. Tydelig skilting av faren ved å gå inn på inngjerdet område.
4. Vurdere om bruk av lokaler inn på området til utleie for skiskole for barn er forsvarlig.
v. (Området bør ikke brukes til skiskole for barn.)
5. Etablere rutiner for å oppdage ising i masten, sette opp skilt eller varsellys og eventuelt sperre av områder i faresonen slik som gangvei forbi masten og turvei/adkomst til barnehagen sørøst for masten. Ettersom det ikke finnes fast driftspersonell ved anlegget kan man undersøke om det er mulig å få til et samarbeide med Oslo Vinterpark som har personell ved sitt anlegg hele vinteren som daglig gjør tilsvarende vurderinger.
6. Gjennomføre systematisk registrering og kartlegging av faktisk isnedfall i forbindelse med rutiner for å oppdage ising i masten for å bedre forståelsen av hvor utbredelsen av mulig isnedfall. Dette gjelder spesielt gangvei langs Tryvannsveien, turveiladkomst til barnehage i sørøst og nyetablert skiløype nord for masten.
v. (Punktene 9.1.5 og 9.1.6 må betraktes som uakseptabel fabulering i en ellers seriøs betraktning. Denne omtrentlighet som har vært så vanlig i denne etaten har kastet så mye elendighet og sorg at etaten burde ha lært.)
9.2 Personell som oppholder seg fast på anlegget
For personell som oppholder seg fast på anlegget kan det stilles større krav til aktsomhet og sikringstiltak den enkelte må gjøre selv, samt gjøres konkrete vurderinger om det er fare for
isnedfall fra gang til gang. Dermed kan en høyere risiko aksepteres enn det som vil være akseptert for tredjeperson. Noen mulige tiltak kan være:
1. Etablere ytterligere områder med gitter over gårdsplass for å knuse is som faller før den treffer bakken, kjøretøy eller personer som oppholder seg der.
2. Etablere rutiner for bruk av personlig verneutstyr slik som hjelm ved ferdsel eller arbeid på anlegget i risikoperioder.
3. Vurdere om beboere inne på området er tilstrekkelig klar over risikoen og har fått nødvendig opplæring i hvilke forholdsregler som bør tas. Spesielt gjelder dette i forhold til besøkende og barn.

En tankeskisse til ovennevnte: Den tenkte vaktpersonen X fra Oslo Vinterpark kommer til anlegget en helgedag hvor allerede tusener av ungdom er spredd utover Tryvannsområdet. Noen er i konkurranse og andre er på tur i marka. Som vanlig slike helger er biler parkert fra stadion ved Tryvannstårnet sammenhengende ned til krysset ved Frognerseteren. I redsel oppdager denne X personen at trær og mast er full av iskrystaller. Han må varsle. Denne og slike varsler er selvfølgelig fåfengt. Bilene står der og eierne er langt borte, og publikum i terrenget aner intet. Slike scenarier kan forventes.

Hva var forutsetningene for denne undersøkelsen? Håpet man på et bedre resultat, eller hadde man allerede da bestemt seg for å neglisjere resultatet. På basis av rapportens konklusjon under kapitel 9.1 finnes det bare én løsning på dette etatsproblemet. Dette er følgende:
Dersom masten til Telenor skal bli stående, da må offentlig vei forbi masteanlegget bli beskyttet på en enkel måte. Et problem gjenstår; Området nord-øst for masten. Området her kan stenges med store permanente varselskilter som viser forbudt område ved varsel. Gangvei syd-øst stenges med bom oppe og nede. Telenor overtar enkel bebyggelse syd-øst for masten. Bakeriet innenfor faresonen må stenges i kriseperioder.
Dette er etter min oppfatning den enkleste måten å løse dette uten at Vinterparken eller vanlige turgjengere blir utsatt for fare.
- Det foreligger allerede forslag til beskyttelse av offentlig vei med tilhørende sideparkering.

Sluttkapittelet (Kap. 9) med konklusjoner fra Vinteknikks utredning, inneholder konklusjoner for enhver smak. Her kan man velge kriseform, eller ingen krise.

Interessant er vurdering av kastevinkel med konklusjon 2/3 av mastehøyde. Et behagelig og uvitenskapelig standpunkt.

Etaten har i tiår hatt en ansvarlig person for vurdering av dette standpunkt, sammen med meteorolog Råstad. Disse to vurderte også omfanget av beskyttelsestunneler frem til stasjonene i
storprosjektet. Denne spesialist i etaten, Martin Stensland, har stått til disposisjon i hele denne vurderingsperioden, men har intet hørt fra gruppen eller etaten.

Jeg vil minne om at her i Tryvannshøgda området leker tusenvis av barn og ungdommer hver helg om vinteren. Ikke neglisjer sikkerheten for disse.

En skisseidé er utarbeidet for beskyttelse mot isfall i retning vest, altså over offentlig kjøre- og gangvei. Denne kan fremlegges dersom ønsket.

Alexander Valen               Rykkinn 4. november 14

Gjenpart:
Vindteknikk
Oslo Kommune
Byrådsleder
Rambøl v/ Ulrik Støtrup-Andersen
Telehistorie.blogspot.no

fredag, juni 20, 2014

Avrunding NRK storprosjekt

Alexander Valen
Kolleveien 20
1344 Haslum

Til NRK eiendomsavdelingen
v/ Alfred Andersen
PB. 8500
0340 Oslo


Avrunding  NRK storprosjekt

Den nye bardunerte masten på Tryvann 210 meter er gjennom flere års meningsytringer diskutert med konklusjon at masteposisjonen kan være problematisk ved isnedfall fra mast og barduner. Diskusjoner har løpt over mange år dessverre på et ukvalifisert språk. Teknisk ansvarlig for prosjektet har vært Meteorologisk institutt. Også for de feilvurderinger som foreligger. Usannsynlig mange underlige bemerkninger har blitt fremsatt fra byggherre Telenor, dessverre med redusert bakgrunnskunnskap. Representanter fra Meteorologisk institutt etablerte konsulentkontor i saken og ble engasjert av Telenor. Til tross for denne konsulentbistand ble flere års korrespondanse gjennomført på et meget løst nivå.

Telenor er byggherre med Oslo kommune som kontrollinstans. Grunnen for denne totalt skjeve utviklingen skyldes total mangel på teknisk ekspertise fra byggherre. Man burde da kunne spørre; Hva med konsulentens kompetanse og åpenhet.

I disse dager etableres et nytt ledersjikt i Telenor med et respektabelt høyt teknisk nivå. Omtalte problemer blir imidlertid ikke redusert ved denne personsjustering, men behandlingsmåten noe mer sofistikert.
Problemet i saken er for så vidt klart definert i dansk meteorologisk standard. Denne standard har ennå ikke kommet til Norge, men vi er bundet av systemet.

Tryvannshøgda er i realiteten full av problemer. Masten med sine nå kjente problemer, som riktignok kan elimineres ved en investering på 3-5 millioner kroner. Et større problem enn masten er Tryvannstårnet, som i dag nærmer seg en skraphaug. Tårnet er i dag avrigget og alder er 53 år. Her er en rekke kjente svakheter i tillegg til det man aner. Dersom man ønsker 100 års jubileum for tårnet, vil det betinge en radikal oppjustering av hele konstruksjonen med ny mast.

I år 2000 ble fundamentboltene mast/tårn skiftet ut. I dag er en del av disse høyverdige bolter ute av funksjon. Ingen nødvendig etterkontroll er gjennomført etter 2000. Under Bjørn Rørholts ledelse fikk jeg følge prosjektet helt fra skissestadiet til ferdigstillelse.

Oppsummering over undersøkte konstruksjonssvakheter i Tryvannstårnet pr. I dag kan regnes som følger:

1.    Fundamentbolter mellom betong og stål første gang 1948 (kondemnert stålkvalitet). Annen gang 2000, nye bolter delvis ute av funksjon. Total fornyelse (høyverdig stål). Pr i dag delvis ute av funksjon etter 14 år. Høyverdig stål betinger fornyelse og kontroll.
2.    Mast opprinnelig underdimensjonert for den planlagte antennebestykning. UHF ble utelatt pga. underdimensjonering av mastekonstruksjonen. Mastekonstruksjon er svekket pga. Korrosjon i alle festepunkter for armatur og antenner.
3.    Plastkonstruksjon ble fornyet ca. 2000.
4.    Man kan si at det udiplomatiske i prosjektfasen var at Bjørn Rørholt stilte uforbeholdent krav om at Oslo kommune skulle stå alene som eier av tårnet.

Telenor har fremdeles funksjoner i tårnet med bl.a. radiolinjesystemer og bør på det grunnlag overta hele sikkerhetsansvaret for tårnet.  Rørholt stilte i prosjekt betingelse overfor Oslo kommune om at kommunen skulle stå som eier av tårnet, med bl.a. rivekostnader. Kommunen protesterte uten gehør.

Teknologiske og teknokratiske bemerkninger – Et storprosjekts ferdigstilling.

1.    Totalprosjektet funksjonsmessig, fjernsyn og radio, meget vellykket etter ferdigstilling.
2.    Gjennomføring første anleggsfase kraftlinjer taubaner, stort sett fiasko. Ref: Voss Lønahorgi.
3.    Gjennomføring annen fase (196o …) TOTAL Fiaskoperiode, helt urealistisk forskningssystem fra ansvarlige etater, som meteorologisk institutt osv. Total uvilje fra Met. Inst. for engasjering ved forskning m.v. En utvikling med utrolige negative konsekvenser for deler av de prosjekter som ble forsøkt gjennomført. De store fiaskoprosjektene var:
a.    Vega
b.    Gaustatoppen
c.     Vealøs
d.    Stord
e.    Kraftlinjer
f.      Taubaner
Etter disse totale fiaskoopplevelser ved de såkalte offentlige institusjoner, etablerte man nå egne styrte organer ved hjelp av Sintef (Jens Jakob Jensen) og diverse private konsulentfirmaer. Overraskelsen ble stor da vi oppdaget en annen meteorologisk verden med en beregningskonsekvens av helt andre dimensjoner. Annleggsjusteringer ble påbegynt og denne justeringsprosess kostet NRK anslagsvis 100 millioner kroner.

Teleprosjektet ble til slutt en suksess og i den forbindelse skal nevnes følgende. Ved oppstart 30 år før den ble avsluttet, møtte Neumann 2 professorer fra høyskolen i København, Rambøll og Hannemann. Dette var to skårne teknologer. Disse ble bundet i prosjektet på godt og vondt i 30 år.
Ved avslutningen av storprosjektet ble samtlige i Tele/NRK administrasjonen sagt opp.
Hva hendte med professorene? De var tydeligvis ikke bare teknokrater, men også supre administratorer. De var ikke redd for åpenhet. Gjorde en av deres ingeniører feil, ble de stilt opp åpen for refselse, som ved tårnet på Gaustatoppen, hvor det ble gjort fatale feil fra firmaet Rambøll og Hannemann (R&H). I et hyggelig selskap fremkom overraskelsen. Hovedorganisasjonen, under NRKs styring, ble sagt opp og spredd for alle vinder. Stort sett det samme skjedde ved alle engasjerte konsulentkontorer.
Professorene R&H som startet denne karriere med 4-5 ingeniører publiserte at de i denne periode på 30 år hadde etablert et konsulentfirma internasjonalt med 2000 representanter spredd over hele verden.

Gjenpart:
Oslo kommune, kontrollinstans
Byrådslederen
Ingeniørforeningen
Meteorologisk Institutt v/ Direktøren
Kjeller Vindteknikk
Rambøll v/ Ulrik Støttrup-Andersen
NTH Trondheim
Telenor v/ Knut Kjennerud

Haslum den 17.06.14





Alexander Valen

Risikoanalyse - Antennemast - Tryvann


Risikoanalyse er trukket tilbake etter pålegg fra Lloyds og Kjeller Vindteknikk.


















mandag, april 08, 2013

Betraktning


BETRAKTNING OVER:
TRYVANNSMAST 210 m. - ASKØYMASTENE 2x150 m.-
TRYVANNSTÅRNET

05.april 2013

-       Først- En fortelling om historien som ikke kunne nedskrives.

I slutten av åttiårene bestemte Generaldirektør Hermansen at Televerkets historie skulle nedfelles i et trebinds historieverk fra 1855 frem til overgangen til TELENOR.
Forfatterne var 3 professorer fra BI som skulle behandle hver sin tidsepoke. Disse var kjent for å skrive historier fra NVEs store kraftutbygginger.

Etter å ha screenet gjennom de tre bokverk om Televerkets historie, skrev jeg til Hermansen vedlagt en MEMO, hvor jeg gjorde oppmerksom på at boken hadde 100 åpne sider. Dette vedrørte utbygningen av Kringkasting og Fjernsyn, et anleggsprosjekt som løpte over 35 år med en økonomisk ramme på 5-6 hundre millioner, og definitivt det største anleggsprosjekt for Televerket noensinne.
Hermansen ble rystet og skrev til professorene for å få en forklaring. Brev kom tilbake hvor det ble foreslått at man kunne sette på noen hovedfagstudenter for å undersøke saken.

Kjensgjerningen var at disse forfatterne var engasjert for å skrive en faghistorie.
Etter å ha lest mitt MEMO skjønte Hermansen at man ikke var innstilt på å skrive en krim-roman med så mange lik og løse tråder ..
De hundre sidene ble aldri fulgt opp, det var trist for prosjektets egenart og tragisk for de mange lidende som her så mulighetene for å bli hørt.

Det var beklagelig at man ikke kunne få bokført dette prosjekt ut ifra dets utrolige hendelsesforløp, både rent teknisk og spesielt for å få fortalt om de totalt forvirrede forutseeninger som etterhvert lå for dagen.

Det mest foruroligende var at Met. inst. ikke kunne stille kapasiteter og forskning til disposisjon, man stilte en meteorolog med et fornuftig omdømme.
Dette antatte omdømme resulterte i bortimot katastrofale tilstander.
Noen anlegg ble overdimensjonert i grov skala, de fleste ble underdimensjonert med resultat at mange kilometer med kraftlinjer falt ned og en rekke betong-tårnanlegg ble underdimensjonert, og måtte forsterkes.
Et ferdig masteanlegg med antennebestykning måtte demonteres for en ny konstruksjon.
Selve Gausta-tårnet ble analysert med konklusjon, -Tre års levetid.-

Alt dette resulterte i justeringer og ombygninger med økonomisk ramme på ti-talls millioner.
Hva var det som skjedde? Vi var helt utenfor skala i relasjon til forskrifter og normer. Klimaet var ikke slik som det fremkom i de formelle klima-tabeller.
Met. institutt hadde ikke på noen måte forstått sin besøkelsestid.
En underlig tilfeldighet viste veien ut av uføre.

På Vega hadde man bygget et betong tårn med en stålmast på toppen tilsammen 110 meter.
Ved stormvær trakk man gjerne inn i tårnet, for det ble kjent at her kunne man lytte til underlige musiserende toner.
Tilhørende teknologer forstod at lyden betegnet knusing av betong.

Her spredde seg en viss redsel og en konsulent, ansvarlig for en del av toppkonstruksjonen varslet, på egen hånd om at tårnet på Vega kunne falle ned.

Meteorologiske stasjoner ble opprettet på VEGA- VEALØS- og Gaustatoppen.
De toneangivende ansvarlige var: SINTEF- Bonde & Co. og nå kom Met. inst. inn i bildet med en ny mann som nå var underbygget av hovedkontoret.

  • Informasjoner fra stasjonen på Vega var meget interessant, og viste en vindskala-  teoretisk opp til 70 m./sek.
  • Met. forhold som man etterhvert fikk en ny forståelse av var turbulensforholdenes store avvik fra dagens forståelse.
  • En Sintef-analyse viste at maks vind med støteffekt fra Vegatindene ville kunne knuse dagens tårn.


Her fikk man altså grunnlag for nytenkning og omfattende anleggsjusteringer som ble tidkrevende og kostbar.

Dette utviklingskapital totalt-sett burde ha fått en toneangivende plass i boken som aldri ble skrevet
I utenlandske tidsskrift er publiser en del av den underlige Vega-historien.

Det andre kapittel som heller ikke kom med i jubileums-boken er summen av all sikkerhets svikt i et organ som ikke hadde noen kvalifikasjoner og forståelse til å gjøre de riktige ting.
Når ting skjedde ulykker-dødsuhell, da kom redselen og trangen til å skjule seg og glemme.

Gulen-saken i NRKs-Brennpunkt var bra, de kunne ikke anklage, bare belyse og de skal være æret for dette. Telenors reaksjon via en trøstende figur var, tiden er gått. Det var fruen fra Gulen klar over, hun hadde kjempet fra dag en.

ASKØY-kringkaster som ikke kunne fredes.

Kringkasteren ble bygget i trettiårene som mellombølgestasjon.
Stasjonen hadde 2 150 meter master, stasjonen var intakt og man, Riksantikvaren og Televerket ønsket å frede hele anlegget.

NRK var eier og skulle ved fredning dekke påfallende utgifter.
NRK protesterte mot fredning og mente at mastene var nedslitt og ikke ville kunne stå mange år.

Man hadde et fenomen her som fredningsforslaget ikke hadde vurdert tilstrekkelig. De fredelige områder under masteanlegget var blitt bebygget i omfattende grad. Dette var blitt gjennomført uten et formelt mønster ovenfor eier-NRK.

Denne tvistesak begynte i slutten av åtti-årene og løpte via advokater og konsulenter helt frem til 2000. Da ble hele anlegget fredet ved Kulturdepartementet.
NRK aksepterte ikke fredningen og konsultasjoner med advokater og konsulenter fortsatte.
Riksantikvaren engasjerte en av de anerkjente konsulenter som etter en gjennomgående kontroll gikk god for konstruksjonenes holdbarhet.
Miljøverndepartementet bebudet nå et møte med NRK-Televerket og Riksantikvaren for å få foredratt konsulentens konklusjon.
Til dette møte ble også fremlagt en utredning med konklusjon fra NRK. Denne utredning var bilagt en kvalifisert uttalelse fra Rambøll & Hannemann formulert ved Ulrik Støttrup Andersen.
Formuleringen gikk ut på visning til internasjonal sedvane, hvor det fremgår klart at det tillates ikke å bygge bardunerte master over bebyggelse eller permanente aktiviteter.
Dette står ikke i forskriftene på annen måte enn at der ikke finnes forskrifter for en slik byggeform.
Grunnlaget for denne sedvane-passus er kjent. Hundrevis av mastefall, også i Finnland-Norge og Sverige, i tillegg til alle nestenbrudd også her til lands
På grunnlag av NRKs innsigelser ble fredning av mastene på Askøy Kringkaster opphevet og man forutsatte at mastene ble fjernet.

TRYVANNSMASTEN 210 meter.

Parallell til ovennevnte ASKØY-sak har man ved Tryvannsmasten som er bygget over en bebyggelse og aktivitetsområde som ligger innenfor
mastens død-sone.
Her har man også periodevis med isnedfall som også har sin nedfallsgrense lik død-sonen.-
Følgende forhold er forstyrret ved mastens tilstedeværelse.


  • Offentlig vei til Nordmarka og til vinterlekene rundt Oslo Vinterpark.
  • 2 barnehaver med skitrekk.
  • Oppført bakeribygning i Oslo Vinterpark.
  •  Etablert skitrekk like ved bakeri.
  • Tusenvis av vinterturister hver vinterhelg.
  • Fare for isnedfall i et område tilsvarende dødsonegrense.
Ising med isnedfall har man hatt i Tryvannsområdet i relativt stort omfang. I disse perioder blir veien til Nordmarka lagt om i en sikker avstand fra Tryvannstårnet.
Dette har fungert.
Isning kommer ikke i klarvær, den kommer ved tåke og ved spesielle skylag.
I dagens situasjon ser man ikke issamIing i masten og når isen faller har man ikke mulighet for å legge om.
Hundrevis av turister, hvor skal man legge om. Det kan ramme alle her også de store folkestrømmene til og fra de store anleggene til Oslo Vinterpark.
Alle må gjennom dødsonen.
Den offentlige veien til Tryvann og Vinterland går gjennom død-sonen.
Hvorfor har Televerket bygget is beskyttelse fra hovedvei inn til eget anlegg?

Man må også være oppmerksom på et forhold som også har referanse til Askøy-saken.

  • Forsikringsordninger gjelder ikke for tilfeller hvor gjeldende skadeelementer ikke er godkjent av offentlige organer.
  • Jeg tror ikke de ansvarlige her kan lure seg bort, slik som blant annet ved drapet på Gulen.
Noen i Telenor bør etterhvert forstå dette.

TRYVANNSTÅRNET

1955 varslet Forsvarsdep. NRK om at det ikke var aktuelt å gjennomføre NRKs planer om å bygge det nye Kringkastingsanlegg på det bestående masteanlegg på Tryvann. Sikkerheten var ikke tilfredsstillende.
En byggekomite ble nedsatt med medlemmer fra Forsvaret- NRK Televerket og Oslo kommune.
Oslo kommune ble valgt som eier, mot egen protest.
NRK ble belastet med en halvdel av anleggskostnadene.

I midten av åttiårene antok man at TV2 ville bli langt under NRKs administrasjon.
Tårnet ble i den forbindelse gjenstand for meget store utvidelser i fot av tårn, under bakkenivå.
Planer for utvidelse av antenneanlegg var også klar. Her skulle man ha et felles antenneanlegg med TV2.

I overgangen til nittiårene ble de gamle master på Tryvann revet.
Televerket bygget en ny mast for kommersielt bruk.

Ansvarlige i TV2 som nå var blitt en privat bedrift så nå en annen mulighet for etablering enn den som var forberedt av Televerket, og en løsning som var mer økonomisk for TV2.
Den kommersielle nye mast ble nå forlenget og tilrettelagt for en TV2 antennepark. Ubeskyttede senderhus ble etablert ved fot av mast.

Nå skjedde noe som ikke er dokumentert og var heller ikke i kunnskap hverken i NRK eller Norkring.
Noen i Telenor fant ut at de gamle planer om felles antenneanlegg burde følges opp. Det digitale senderutstyr for NRK-sendinger ble nå installert i ubeskyttede hus ved den nye mast, på denne måte fikk man anvendelse av fellesantenne som planlagt.
For NRK og Norkring virket dette nesten utrolig, ingen orientering og ingen rapportsystem.
Det store Reservekraftsystem som ligger ved fot av tårn har liten beredskapseffekt i dag med hundremeters kabelgrøft frem til sendere.
Det beskyttede tårn har nå bare en funksjon for kringkasting, det foreløpige sendersysten for FM-sending.

Sikkerheten ved dette store masteanlegg er i dag lik null.
Dette ble meddelt PST før 22.juli. Saken hadde ingen interesse i henhold til brevsvar.

Alexander Valen - Haslum

Brev fra Oslo Kommune



Kommentar til Telenor Holding


Oslo kommune,
Plan- og Bygningsetaten
att- Thomas Ruyter

TRYVANNSTÅRN 210 meter

Ref. brev 2013.01.16. fra Telenor til Oslo Kommune Plan- og Bygningsetaten.
Jeg tillater meg å kommentere.
Telenor Eiendom har tydeligvis mistolket problemet i Tryvannsaken.
I fire punkter foreslår man sperrebånd og gjerde rundt eiendommen Tryvannsveien
61. Her er ingen problemer, publikum berører ikke dette området.
Gjerde vil heller ikke beskytte det sensible bardunfundament, det ligger fortsatt i
grøftekant til offentlig vei.

De omtalte vær-varsom skilt har heller ingen effekt. De når ikke det aktuelle
publikum, forøvrig en vulgær varselform i et forsøk på å definere ansvarsfrihet.

Behandlingsorganet i Telenor bør være oppmerksom på at denne 210 meter høye
bardunerte mast etablerer en dødsone rundt mastens fundament, med en radius lik
mastens høyde. Dette er det aktuelle problem.
Masten som er ført opp har intet beregnings- eller sedvanegrunnlag.
Her vises til spesifisert grunnlag for denne innsigelse.

Dessuten har man hovedproblemet med indikert isnedfall. Teoretisk ismasse og
nedfallsområdet er beskrevet ved Met. institutt i henhold til internasjonale forskrifter.
Ut ifra denne modell har man et sammenligningsgrunnlag ut ifra en rekke lignende
mastekonstruksjoner i NRK kjeden, som igjen viser at den reelle fallgrense er
overensstemmende med grense for mastens dødsone.
Som tidligere orientert så har man ved omtalte anlegg, hvor man har isproblemer,
etablert adkomsttuneller til stasjonen fra dødsonegrense.
Met. Råstad har vært den konsultative i forbindelse med tunnellomfang.

Telenor (Juridisk) bør nå, før denne misforståtte Tryvannsak flyter over flere år, ta et
tilbakeblikk på de utrolige mange sikkerhetssaker i storprosjektet, som endte med
dødsfall. Dødsfall som aldri ble behandlet hverken rettslig eller minnelig.
Hvorfor ingen rettslig behandling? Ovenfor disse etterlatte kunne man bare tie
sakene. Her var ingen resurser som kunne stilles mot det da mektige Televerket.
Sakene ligger fremdeles i åpne Memoarer.

Fremfor å argumentere i ukjent språk ovenfor problemer man ikke forstår, så bør
Telenor søke faglig bistand fra eksperter, som har full oversikt over dette
problemtema. Her finnes ingen tilstrekkelig ekspertise, men i København ved firma
Rambøll finnes toppekspertise som forøvrig har vært rettledende i storprosjektet
gjennom tiår.

Ulykker vil ramme Telenor dypt, grunnet deres dårskap i saken.

Tryvannsområdet er blitt en gigantisk vinterpark i løpet av de siste år. Enorme
innvesteringer og tusenvis av ungdommer fra inn- og utland flyter til dette området
hver helg.

La oss innse at denne høye bardunerte mast er et fremmedelement i dette åpne
turistlandskap.
Her er ingen plass til Telenors ugjennomtenkte masteprosjekt blandet sammen med
omfangsrike vinterleker.

En liten Telenor-ytelse i området.
Oslo vinterpark har bygget en stor betongbygning
innenfor død-sonen, med blant annet bakeri.
På inngangsdøren står VELKOMMEN.
Utenfor huset på andre side står en Telenorhilsen,
OBS-Isnedfall.
Arroganse for åpen scene.

Haslum 13. Mars 2013

Alexander Valen

KARTSKISSE- inntegnet mastens dødsone
Gjp: Meteorolg Knut Harstveit
Telenor- Holding

Kartskisse over Tryvannsveien 61