Betraktning

BETRAKTNING OVER:

TRYVANNSMAST 210 m. - ASKØYMASTENE 2x150 m.-

TRYVANNSTÅRNET

05.april 2013

-       Først- En fortelling om historien som ikke kunne nedskrives.

I slutten av åttiårene bestemte Generaldirektør Hermansen at Televerkets historie skulle nedfelles i et trebinds historieverk fra 1855 frem til overgangen til TELENOR.

Forfatterne var 3 professorer fra BI som skulle behandle hver sin tidsepoke. Disse var kjent for å skrive historier fra NVEs store kraftutbygginger.

Etter å ha screenet gjennom de tre bokverk om Televerkets historie, skrev jeg til Hermansen vedlagt en MEMO, hvor jeg gjorde oppmerksom på at boken hadde 100 åpne sider. Dette vedrørte utbygningen av Kringkasting og Fjernsyn, et anleggsprosjekt som løpte over 35 år med en økonomisk ramme på 5-6 hundre millioner, og definitivt det største anleggsprosjekt for Televerket noensinne.

Hermansen ble rystet og skrev til professorene for å få en forklaring. Brev kom tilbake hvor det ble foreslått at man kunne sette på noen hovedfagstudenter for å undersøke saken.

Kjensgjerningen var at disse forfatterne var engasjert for å skrive en faghistorie.

Etter å ha lest mitt MEMO skjønte Hermansen at man ikke var innstilt på å skrive en krim-roman med så mange lik og løse tråder ..

De hundre sidene ble aldri fulgt opp, det var trist for prosjektets egenart og tragisk for de mange lidende som her så mulighetene for å bli hørt.

Det var beklagelig at man ikke kunne få bokført dette prosjekt ut ifra dets utrolige hendelsesforløp, både rent teknisk og spesielt for å få fortalt om de totalt forvirrede forutseeninger som etterhvert lå for dagen.

Det mest foruroligende var at Met. inst. ikke kunne stille kapasiteter og forskning til disposisjon, man stilte en meteorolog med et fornuftig omdømme.

Dette antatte omdømme resulterte i bortimot katastrofale tilstander.

Noen anlegg ble overdimensjonert i grov skala, de fleste ble underdimensjonert med resultat at mange kilometer med kraftlinjer falt ned og en rekke betong-tårnanlegg ble underdimensjonert, og måtte forsterkes.

Et ferdig masteanlegg med antennebestykning måtte demonteres for en ny konstruksjon.

Selve Gausta-tårnet ble analysert med konklusjon, -Tre års levetid.-

Alt dette resulterte i justeringer og ombygninger med økonomisk ramme på ti-talls millioner.

Hva var det som skjedde? Vi var helt utenfor skala i relasjon til forskrifter og normer. Klimaet var ikke slik som det fremkom i de formelle klima-tabeller.

Met. institutt hadde ikke på noen måte forstått sin besøkelsestid.

En underlig tilfeldighet viste veien ut av uføre.

På Vega hadde man bygget et betong tårn med en stålmast på toppen tilsammen 110 meter.

Ved stormvær trakk man gjerne inn i tårnet, for det ble kjent at her kunne man lytte til underlige musiserende toner.

Tilhørende teknologer forstod at lyden betegnet knusing av betong.

Her spredde seg en viss redsel og en konsulent, ansvarlig for en del av toppkonstruksjonen varslet, på egen hånd om at tårnet på Vega kunne falle ned.

Meteorologiske stasjoner ble opprettet på VEGA- VEALØS- og Gaustatoppen.

De toneangivende ansvarlige var: SINTEF- Bonde & Co. og nå kom Met. inst. inn i bildet med en ny mann som nå var underbygget av hovedkontoret.

• Informasjoner fra stasjonen på Vega var meget interessant, og viste en vindskala-  teoretisk opp til 70 m./sek.
• Met. forhold som man etterhvert fikk en ny forståelse av var turbulensforholdenes store avvik fra dagens forståelse.
• En Sintef-analyse viste at maks vind med støteffekt fra Vegatindene ville kunne knuse dagens tårn.

Her fikk man altså grunnlag for nytenkning og omfattende anleggsjusteringer som ble tidkrevende og kostbar.

Dette utviklingskapital totalt-sett burde ha fått en toneangivende plass i boken som aldri ble skrevet

I utenlandske tidsskrift er publiser en del av den underlige Vega-historien.

Det andre kapittel som heller ikke kom med i jubileums-boken er summen av all sikkerhets svikt i et organ som ikke hadde noen kvalifikasjoner og forståelse til å gjøre de riktige ting.

Når ting skjedde ulykker-dødsuhell, da kom redselen og trangen til å skjule seg og glemme.

Gulen-saken i NRKs-Brennpunkt var bra, de kunne ikke anklage, bare belyse og de skal være æret for dette. Telenors reaksjon via en trøstende figur var, tiden er gått. Det var fruen fra Gulen klar over, hun hadde kjempet fra dag en.

ASKØY-kringkaster som ikke kunne fredes.

Kringkasteren ble bygget i trettiårene som mellombølgestasjon.

Stasjonen hadde 2 150 meter master, stasjonen var intakt og man, Riksantikvaren og Televerket ønsket å frede hele anlegget.

NRK var eier og skulle ved fredning dekke påfallende utgifter.

NRK protesterte mot fredning og mente at mastene var nedslitt og ikke ville kunne stå mange år.

Man hadde et fenomen her som fredningsforslaget ikke hadde vurdert tilstrekkelig. De fredelige områder under masteanlegget var blitt bebygget i omfattende grad. Dette var blitt gjennomført uten et formelt mønster ovenfor eier-NRK.

Denne tvistesak begynte i slutten av åtti-årene og løpte via advokater og konsulenter helt frem til 2000. Da ble hele anlegget fredet ved Kulturdepartementet.

NRK aksepterte ikke fredningen og konsultasjoner med advokater og konsulenter fortsatte.

Riksantikvaren engasjerte en av de anerkjente konsulenter som etter en gjennomgående kontroll gikk god for konstruksjonenes holdbarhet.

Miljøverndepartementet bebudet nå et møte med NRK-Televerket og Riksantikvaren for å få foredratt konsulentens konklusjon.

Til dette møte ble også fremlagt en utredning med konklusjon fra NRK. Denne utredning var bilagt en kvalifisert uttalelse fra Rambøll & Hannemann formulert ved Ulrik Støttrup Andersen.

Formuleringen gikk ut på visning til internasjonal sedvane, hvor det fremgår klart at det tillates ikke å bygge bardunerte master over bebyggelse eller permanente aktiviteter.

Dette står ikke i forskriftene på annen måte enn at der ikke finnes forskrifter for en slik byggeform.

Grunnlaget for denne sedvane-passus er kjent. Hundrevis av mastefall, også i Finnland-Norge og Sverige, i tillegg til alle nestenbrudd også her til lands

På grunnlag av NRKs innsigelser ble fredning av mastene på Askøy Kringkaster opphevet og man forutsatte at mastene ble fjernet.

TRYVANNSMASTEN 210 meter.

Parallell til ovennevnte ASKØY-sak har man ved Tryvannsmasten som er bygget over en bebyggelse og aktivitetsområde som ligger innenfor

mastens død-sone.

Her har man også periodevis med isnedfall som også har sin nedfallsgrense lik død-sonen.-

Følgende forhold er forstyrret ved mastens tilstedeværelse.

• Offentlig vei til Nordmarka og til vinterlekene rundt Oslo Vinterpark.
• 2 barnehaver med skitrekk.
• Oppført bakeribygning i Oslo Vinterpark.
•  Etablert skitrekk like ved bakeri.
• Tusenvis av vinterturister hver vinterhelg.
• Fare for isnedfall i et område tilsvarende dødsonegrense.

Ising med isnedfall har man hatt i Tryvannsområdet i relativt stort omfang. I disse perioder blir veien til Nordmarka lagt om i en sikker avstand fra Tryvannstårnet.

Dette har fungert.

Isning kommer ikke i klarvær, den kommer ved tåke og ved spesielle skylag.

I dagens situasjon ser man ikke issamIing i masten og når isen faller har man ikke mulighet for å legge om.

Hundrevis av turister, hvor skal man legge om. Det kan ramme alle her også de store folkestrømmene til og fra de store anleggene til Oslo Vinterpark.

Alle må gjennom dødsonen.

Den offentlige veien til Tryvann og Vinterland går gjennom død-sonen.

Hvorfor har Televerket bygget is beskyttelse fra hovedvei inn til eget anlegg?

Man må også være oppmerksom på et forhold som også har referanse til Askøy-saken.

• Forsikringsordninger gjelder ikke for tilfeller hvor gjeldende skadeelementer ikke er godkjent av offentlige organer.
• Jeg tror ikke de ansvarlige her kan lure seg bort, slik som blant annet ved drapet på Gulen.

Noen i Telenor bør etterhvert forstå dette.

TRYVANNSTÅRNET

1955 varslet Forsvarsdep. NRK om at det ikke var aktuelt å gjennomføre NRKs planer om å bygge det nye Kringkastingsanlegg på det bestående masteanlegg på Tryvann. Sikkerheten var ikke tilfredsstillende.

En byggekomite ble nedsatt med medlemmer fra Forsvaret- NRK Televerket og Oslo kommune.

Oslo kommune ble valgt som eier, mot egen protest.

NRK ble belastet med en halvdel av anleggskostnadene.

I midten av åttiårene antok man at TV2 ville bli langt under NRKs administrasjon.

Tårnet ble i den forbindelse gjenstand for meget store utvidelser i fot av tårn, under bakkenivå.

Planer for utvidelse av antenneanlegg var også klar. Her skulle man ha et felles antenneanlegg med TV2.

I overgangen til nittiårene ble de gamle master på Tryvann revet.

Televerket bygget en ny mast for kommersielt bruk.

Ansvarlige i TV2 som nå var blitt en privat bedrift så nå en annen mulighet for etablering enn den som var forberedt av Televerket, og en løsning som var mer økonomisk for TV2.

Den kommersielle nye mast ble nå forlenget og tilrettelagt for en TV2 antennepark. Ubeskyttede senderhus ble etablert ved fot av mast.

Nå skjedde noe som ikke er dokumentert og var heller ikke i kunnskap hverken i NRK eller Norkring.

Noen i Telenor fant ut at de gamle planer om felles antenneanlegg burde følges opp. Det digitale senderutstyr for NRK-sendinger ble nå installert i ubeskyttede hus ved den nye mast, på denne måte fikk man anvendelse av fellesantenne som planlagt.

For NRK og Norkring virket dette nesten utrolig, ingen orientering og ingen rapportsystem.

Det store Reservekraftsystem som ligger ved fot av tårn har liten beredskapseffekt i dag med hundremeters kabelgrøft frem til sendere.

Det beskyttede tårn har nå bare en funksjon for kringkasting, det foreløpige sendersysten for FM-sending.

Sikkerheten ved dette store masteanlegg er i dag lik null.

Dette ble meddelt PST før 22.juli. Saken hadde ingen interesse i henhold til brevsvar.

Alexander Valen - Haslum