31. Oktober 2024 - 100 års jubileum for Alexander Valen

 31. oktober 2024 Alexander Valens 100 års fødselsdag. 

Alexander døde 8. januar 2017. Han var til det siste opptatt av sitt livsverk, som var utbyggingen av rikskringkastingen for hele Norge, såvel som mellom- og kortbølgenettet som oppnådde en enestående global dekning.

I år forsøkes Tryvannstårnet solgt av Oslo kommune. Budfrist var 17. september og i følge daglig leder Atle Standnes i Hadrian Eiendom er det en prosess med mulig kjøper nå. Dette er Oslo kommunes desperate forsøk på å kvitte seg med et signalbygg, som av Alexander Valen ble omtalt som katastrofalt. Hans gode kollegaer i Rambøll har utarbeidet en tilstandsrapport, men har unnlatt å ta med forhold rundt innfesting mellom tårn og mast. Forklaring på dette er i følge rapporten, at det ikke var mulig på grunn av pågående FM sendinger. 

Vi får håpe at masten ikke faller ned i hodet på intetanende skiløpere, før nye ansvarlige eiere overtar tårnet og utfører nødvendige sikringstiltak.

Denne bloggen blir opprettholdt så lenge jeg er oppegående som ansvarlig utgiver. Det var Alexanders ønske, slik at de som interesserer seg for emnet kan bruke hans kunnskap fra over 30 år i tjeneste for NRK og Kringkastingskontoret i Teledirektoratet (nå Norkring i Telenor).

Vi savner Alexander og minnes hans engasjement og omsorg, ikke bare for oss som stod ham nærmest.

Arne Valen, sønn og bloggansvarlig

Tryvannstårnet

Tryvannstårnet har ikke fungert siden 1992, altså 23 år. 

Dette er historien om et av de mest ustyrlige og dramatiske teleprosjekt som ble forsøkt bygget opp etter krigen. 

NATO-midler ble spredt over hele Europa, for investering i varslingsanlegg. Teleadministrasjonene var ansvarlig, men ikke i Norge. Her ville Televerket benytte kabelanlegg og Forsvaret ville kjøre på de moderne telesystemene. Her i landet ble i den forbindelse etablert et nytt og alternativt telesystem, Forsvarets Fellessamband. 

Forsvaret bygget nå ut varslingskjeden mellom nord og syd med terminal i Paris. Dessuten bygget forsvaret ut den første sammenhengende telekommunikasjonskjeden mellom nord og syd i landet. 

Vi er nå fremme til at et fabelprosjekt skulle bygges på Tryvannshøyden, samtidig med de tunge ovennevnte prosjekter. Det vi ikke visste den gang, var at dette stolte Tryvannsprosjektet aldri skulle bli ferdig. I prosjektgruppen satt 6 personer uten viten om denne prosjektkarakteren. Dette var Arkitekt-teknisk konsulent og 3 byråkrater. 

For å glemme alle mellomfaser i denne tårnsaken, så sitter man i dag igjen med en tom og død tårnkonstruksjon. Riktig nok har Telenor et system med radiolinjeantenner, men også her på helt andre premisser enn det som arkitekten forutsatte, altså også et estetisk brudd i denne, nå tomme konstruksjon. 

Som min vedlagte orientering viser, så har Telenor evakuert tårnkonstruksjonen. Det fungerte ikke med drift av sendere og antenner, intet fungerte, heller ikke radiolinjeantenne som er stablet opp provisorisk på toppen av tårn. Til slutt, den populære publikumsavdelingen ble stengt på falske premisser. 

Det er ikke ferdig, midt i den store tårnfiaskoen bygger man er 220 meter høy bardunert mastekonstruksjon i foten av tårnanlegget, og midt i folkehavet mot Nordmarka og den nye skiarena. Masteanlegget var ikke sikkerhetsmessig godkjent av kommunen 5 år etter etableringen. 

Min mening i dag er at Tryvannstårnet må reetableres og derved gi grunnlag til å demontere det uhåndterlige masteanlegg. 

HVA ER DET SOM FOREGÅR PÅ TRYVANNSHØYDEN? 

Går du på ski eller kjører bil her oppe en vinterdag, kan du møte røde lykter med skilt som forteller deg, at dersom du har såkalt eget ansvar, så kan du kjøre videre. Jeg har ikke dette såkalte ansvar i en slik forbindelse. Jeg må altså snu og kjøre hjem denne fine dagen. Dette er inngangen til Nordmarka og inngangen til den populære skiarenaen. Tusenvis av ungdommer fra hele Skandinavia møtes her vinter og vår. Dette er friske ungdommer, som ikke reagerer på disse tåpelige skiltene som er et nytt fremmedelement her oppe ved tårnet. Men her er nye tider og et vitenskapelig meteorologisk konsulentfirma har konkludert med at "Publikum kan ikke selv registrere faremomentene i den nyetablerte situasjon i området." 

Men så er spørsmålet, hvorfor alt dette sikkerhetsprat her oppe nå? Vi har vandret på ski her i årevis. Grunnen til alt dette prat er dessverre fiaskoprosjektet TRYVANNSTÅRNET, med alle de ubehagelige konsekvenser dette har for publikum og de tekniske funksjoner i tårnet. 

Da dette tårn ble bygget hadde man fire interesserte partnere. Forsvaret, Televerket, NRK og Oslo kommune. I dag har man en part igjen, Telenor med sitt radiolinjesystem. Dette system har i dag andre forutsetninger enn det som var arkitektenes grunnidé med å skjule alle antenner bak de dominerende plastkonstruksjoner. Man skulle ikke kunne se de varierende parabol og hoghornsantenner i forhold til tårnets harmoni. 

Forsvaret avsluttet etter sin planlagte driftsperiode. NRK hadde en fundamental brist i sine prosjektforutsetninger og måtte av den grunn forlate tårnet. Oslo kommune, med sin utsiktsplatting, ble kastet ut av tårnet på falskt grunnlag. Kommunens ønske i byggekomiteen var en to etasjers restaurant. 

Tryvannstårnet var endestasjon på forsvarets store Radiolinjeprosjekt mellom Kirkenes og Oslo via Gaustatoppen. Anlegget var prosjektert og bygget ved Forsvarets Anleggsdirektorat. Svakhetene i dette prosjektet, som de etter hvert fremkom, var grunnet NRK sin manglende interesse for å diskutere forutsetningen for å kunne belaste tårnkonstruksjonen både på kort og lang sikt. 

O.ing. Neumann, som var NRK sin representant i byggekomitéen, stilte et krav om at tårnets bæresystem skulle dimensjoneres for å kunne tåle blant annet en UHF antenne på 20 meter. Dette ble ikke akseptert av gruppen, og grunnen for denne holdningen var at NRK stort sett hadde en negativ holdning til hele tårnprosjektet.  

NRKs opprinnelige ide var å bygge fremtidens anlegg på tomten for Tryvann Radio. Økonomiske betraktninger lå til grunn for denne vurdering. NRK ble tross manglende interesse belastet med 50% av utgiftene for hele tårnanlegget. 

Driftssystemet virket bra den første periode, men etter hvert kom annen generasjons utstyr for både sendere og antenneutstyr, og i denne tidsfase ble det vedtatt at TV2 ville bli privatisert, men med stasjonsplass i tårnet. Tilstrekkelig plass for sendere og utstyr var i orden. Det hadde man sørget for i mellomperioden. Det som man visste gjennom hele prosjektperioden, var at tårnet ikke ville tåle den nye antennebestykningen. Fra nå av var det total stopp i logisk tankegang. Her var en inteligent løsning, men ingen så den. Alle eksperter forsvant ved organisasjonsoverføring fra Televerket til Telenor. 

Nå kan det sies helt klart at hele tårnet er -KASSABELT-. Også den delen for radiolinje, som er fjernet fra sin opprinnelige forutsetning, har forstyrret arkitektens idé om å etablere et harmonisk tårn. Også det forhold at Telenor (Televerket) måtte omdisponere plasseringen av så mange radiolinjeantenner med plassering på taket av kommunens utsiktsplatting, var klart den indirekte grunn til at publikum ble kastet ut av utsiktsplattingen. 

NRKs favorittprosjekt var å bygge det fremtidige anlegg på området for Tryvann Radio. Det var formannen i NRK styret som lanserte denne idé. Forsvarsdepartementet var bestemmende for sikkerheten for denne form for anlegg og dessuten var Forsvaret del i dette anlegget. 

Nå oppsto en interessant situasjon i denne del av mediaverden. I hovedstaden hadde man nå to store mediaselskap, men ingen base for noen av dem. Den offentlige sikkerhetskotroll var relativt streng på dette tidspunkt, og det var Statsministerens kontor som hadde myndighet. 

Så skjer noe som må kunne kalles spekulativt, når det nye selskap TV2 inngår et samarbeid med Telenor komersiell og bygger en 220 meter høy bardunert mastekonstruksjon på tomten for Tryvann Radio, altså NRKs favorittplass. Like etter ferdigstillelsen av mastekonstruksjonen, ble det etablert en samarbeidsavtale mellom TV2 og Telenor. 

Jeg anbefalte Oslo kommune om ikke å godkjenne mastekontruksjonen sikkerhetsmessig, relatert til forventet isnedfall. I de årene jeg som privatperson hadde kontakt med saken, ble det ikke gitt godkjenning fra kommunen.

Den nye 220 meter masten, som nå er anlagt på Tryvannshøgda, vil både erfaringsmessig og analysemessig komme til å by på store problemer med de store folkemengder som er under forskyvning her opp hver vinterhelg. Det nytter svært lite om Telenor forsøker med en gramatikalsk justering fra rapport til oppsatte skilt i terrenget. 

Jeg vil anbefale at Tryvannstårnet blir forsterket slik at man kan oppnå ønsket nytteverdi. Skisseidé forelå til løsning, men som nevnt kom omorganiseringen med de oppløselige konsekvenser som følge. Ekspertise finnes i Oslo og København og jeg minner om at firmaet R&H (Rambøll) har vært eksklusiv ekspertise i storprosjektet gjennom 25 år. 

Omtalte bardunerte masteanlegg -220 meter- anbefales demontert innen en fornuftig tidsfase. 

Haslum 2. desember 2015. 

Alexander Valen, O. ing. / Prosjektleder for Storprosjektet gjennom 25 år. 

Skilt med røde lys på hovedveien vest for masteanlegg.

Kart med inntegnet sikkerhetssone rundt 220 meters mast på Tryvann Radio

Kommentarer til rapport fra Kjeller Vindteknikk 2013 vedrørende masteanlegg på Tryvasshøgda.

Alexander Valen

Haslum

Knut Kjennerud
COO/Direktør Site Management Norkring AS
Snarøyveien 30
1331 Fornebu

Kommentarer til rapport fra Kjeller Vindteknikk 2013 vedrørende masteanlegg på Tryvasshøgda.

Rapporten er en interessant studie og konklusjonen harmonerer med mitt syn gjennom 13 år.

- Jeg skal her berøre rapportens konklusjon under kapittel 9.1. I klare ord fortelles det her om problemet med masten.

(blå tekst er gjengivelse av rapporten)
v. = Mine bemerkninger til rapporten.

9.1 Tredjeperson

Området nær antennemasten er et populært turterreng både for voksne og barn, og hovedadkomsten til Oslo Vinterpark går forbi masten, Det kan ikke forventes at publikum vil forstå risikoen ising i masten kan medføre, og det er derfor særlig viktig at tiltak settes inn for å beskytte tredjeperson som oppholder seg nær masten, Noen mulige tiltak kan være:
v. (Ovenstående fire linjer er det virkelig essensielle i hele rapporten.)
1. Utvide eksisterende gjerde til å følge Tryvannsveien på vestsiden, gå i rett linje mellom bardunfestene mot nord, og langs turvei i øst.
v. (Dette ville vært forståelig ved en hjelpeskisse. Følgelig ingen kommentar.)
2. Sørge for at porter inn til området er stengt og låst på vinterstid.
v. (Anlegget skal alltid være avlåst. Tidligere erklært som terrormål.)
3. Tydelig skilting av faren ved å gå inn på inngjerdet område.
4. Vurdere om bruk av lokaler inn på området til utleie for skiskole for barn er forsvarlig.
v. (Området bør ikke brukes til skiskole for barn.)
5. Etablere rutiner for å oppdage ising i masten, sette opp skilt eller varsellys og eventuelt sperre av områder i faresonen slik som gangvei forbi masten og turvei/adkomst til barnehagen sørøst for masten. Ettersom det ikke finnes fast driftspersonell ved anlegget kan man undersøke om det er mulig å få til et samarbeide med Oslo Vinterpark som har personell ved sitt anlegg hele vinteren som daglig gjør tilsvarende vurderinger.
6. Gjennomføre systematisk registrering og kartlegging av faktisk isnedfall i forbindelse med rutiner for å oppdage ising i masten for å bedre forståelsen av hvor utbredelsen av mulig isnedfall. Dette gjelder spesielt gangvei langs Tryvannsveien, turveiladkomst til barnehage i sørøst og nyetablert skiløype nord for masten.
v. (Punktene 9.1.5 og 9.1.6 må betraktes som uakseptabel fabulering i en ellers seriøs betraktning. Denne omtrentlighet som har vært så vanlig i denne etaten har kastet så mye elendighet og sorg at etaten burde ha lært.)
9.2 Personell som oppholder seg fast på anlegget
For personell som oppholder seg fast på anlegget kan det stilles større krav til aktsomhet og sikringstiltak den enkelte må gjøre selv, samt gjøres konkrete vurderinger om det er fare for
isnedfall fra gang til gang. Dermed kan en høyere risiko aksepteres enn det som vil være akseptert for tredjeperson. Noen mulige tiltak kan være:
1. Etablere ytterligere områder med gitter over gårdsplass for å knuse is som faller før den treffer bakken, kjøretøy eller personer som oppholder seg der.
2. Etablere rutiner for bruk av personlig verneutstyr slik som hjelm ved ferdsel eller arbeid på anlegget i risikoperioder.
3. Vurdere om beboere inne på området er tilstrekkelig klar over risikoen og har fått nødvendig opplæring i hvilke forholdsregler som bør tas. Spesielt gjelder dette i forhold til besøkende og barn.

En tankeskisse til ovennevnte: Den tenkte vaktpersonen X fra Oslo Vinterpark kommer til anlegget en helgedag hvor allerede tusener av ungdom er spredd utover Tryvannsområdet. Noen er i konkurranse og andre er på tur i marka. Som vanlig slike helger er biler parkert fra stadion ved Tryvannstårnet sammenhengende ned til krysset ved Frognerseteren. I redsel oppdager denne X personen at trær og mast er full av iskrystaller. Han må varsle. Denne og slike varsler er selvfølgelig fåfengt. Bilene står der og eierne er langt borte, og publikum i terrenget aner intet. Slike scenarier kan forventes.

Hva var forutsetningene for denne undersøkelsen? Håpet man på et bedre resultat, eller hadde man allerede da bestemt seg for å neglisjere resultatet. På basis av rapportens konklusjon under kapitel 9.1 finnes det bare én løsning på dette etatsproblemet. Dette er følgende:
Dersom masten til Telenor skal bli stående, da må offentlig vei forbi masteanlegget bli beskyttet på en enkel måte. Et problem gjenstår; Området nord-øst for masten. Området her kan stenges med store permanente varselskilter som viser forbudt område ved varsel. Gangvei syd-øst stenges med bom oppe og nede. Telenor overtar enkel bebyggelse syd-øst for masten. Bakeriet innenfor faresonen må stenges i kriseperioder.
Dette er etter min oppfatning den enkleste måten å løse dette uten at Vinterparken eller vanlige turgjengere blir utsatt for fare.
- Det foreligger allerede forslag til beskyttelse av offentlig vei med tilhørende sideparkering.

Sluttkapittelet (Kap. 9) med konklusjoner fra Vinteknikks utredning, inneholder konklusjoner for enhver smak. Her kan man velge kriseform, eller ingen krise.

Interessant er vurdering av kastevinkel med konklusjon 2/3 av mastehøyde. Et behagelig og uvitenskapelig standpunkt.

Etaten har i tiår hatt en ansvarlig person for vurdering av dette standpunkt, sammen med meteorolog Råstad. Disse to vurderte også omfanget av beskyttelsestunneler frem til stasjonene i
storprosjektet. Denne spesialist i etaten, Martin Stensland, har stått til disposisjon i hele denne vurderingsperioden, men har intet hørt fra gruppen eller etaten.

Jeg vil minne om at her i Tryvannshøgda området leker tusenvis av barn og ungdommer hver helg om vinteren. Ikke neglisjer sikkerheten for disse.

En skisseidé er utarbeidet for beskyttelse mot isfall i retning vest, altså over offentlig kjøre- og gangvei. Denne kan fremlegges dersom ønsket.

Alexander Valen               Rykkinn 4. november 14

Gjenpart:
Vindteknikk
Oslo Kommune
Byrådsleder
Rambøl v/ Ulrik Støtrup-Andersen
Telehistorie.blogspot.no

Avrunding NRK storprosjekt

Alexander Valen

Kolleveien 20

1344 Haslum

Til NRK eiendomsavdelingen

v/ Alfred Andersen

PB. 8500

0340 Oslo

Avrunding  NRK storprosjekt

Den nye bardunerte masten på Tryvann 210 meter er gjennom flere års meningsytringer diskutert med konklusjon at masteposisjonen kan være problematisk ved isnedfall fra mast og barduner. Diskusjoner har løpt over mange år dessverre på et ukvalifisert språk. Teknisk ansvarlig for prosjektet har vært Meteorologisk institutt. Også for de feilvurderinger som foreligger. Usannsynlig mange underlige bemerkninger har blitt fremsatt fra byggherre Telenor, dessverre med redusert bakgrunnskunnskap. Representanter fra Meteorologisk institutt etablerte konsulentkontor i saken og ble engasjert av Telenor. Til tross for denne konsulentbistand ble flere års korrespondanse gjennomført på et meget løst nivå.

Telenor er byggherre med Oslo kommune som kontrollinstans. Grunnen for denne totalt skjeve utviklingen skyldes total mangel på teknisk ekspertise fra byggherre. Man burde da kunne spørre; Hva med konsulentens kompetanse og åpenhet.

I disse dager etableres et nytt ledersjikt i Telenor med et respektabelt høyt teknisk nivå. Omtalte problemer blir imidlertid ikke redusert ved denne personsjustering, men behandlingsmåten noe mer sofistikert.

Problemet i saken er for så vidt klart definert i dansk meteorologisk standard. Denne standard har ennå ikke kommet til Norge, men vi er bundet av systemet.

Tryvannshøgda er i realiteten full av problemer. Masten med sine nå kjente problemer, som riktignok kan elimineres ved en investering på 3-5 millioner kroner. Et større problem enn masten er Tryvannstårnet, som i dag nærmer seg en skraphaug. Tårnet er i dag avrigget og alder er 53 år. Her er en rekke kjente svakheter i tillegg til det man aner. Dersom man ønsker 100 års jubileum for tårnet, vil det betinge en radikal oppjustering av hele konstruksjonen med ny mast.

I år 2000 ble fundamentboltene mast/tårn skiftet ut. I dag er en del av disse høyverdige bolter ute av funksjon. Ingen nødvendig etterkontroll er gjennomført etter 2000. Under Bjørn Rørholts ledelse fikk jeg følge prosjektet helt fra skissestadiet til ferdigstillelse.

Oppsummering over undersøkte konstruksjonssvakheter i Tryvannstårnet pr. I dag kan regnes som følger:

1.    Fundamentbolter mellom betong og stål første gang 1948 (kondemnert stålkvalitet). Annen gang 2000, nye bolter delvis ute av funksjon. Total fornyelse (høyverdig stål). Pr i dag delvis ute av funksjon etter 14 år. Høyverdig stål betinger fornyelse og kontroll.

2.    Mast opprinnelig underdimensjonert for den planlagte antennebestykning. UHF ble utelatt pga. underdimensjonering av mastekonstruksjonen. Mastekonstruksjon er svekket pga. Korrosjon i alle festepunkter for armatur og antenner.

3.    Plastkonstruksjon ble fornyet ca. 2000.

4.    Man kan si at det udiplomatiske i prosjektfasen var at Bjørn Rørholt stilte uforbeholdent krav om at Oslo kommune skulle stå alene som eier av tårnet.

Telenor har fremdeles funksjoner i tårnet med bl.a. radiolinjesystemer og bør på det grunnlag overta hele sikkerhetsansvaret for tårnet.  Rørholt stilte i prosjekt betingelse overfor Oslo kommune om at kommunen skulle stå som eier av tårnet, med bl.a. rivekostnader. Kommunen protesterte uten gehør.

Teknologiske og teknokratiske bemerkninger – Et storprosjekts ferdigstilling.

1.    Totalprosjektet funksjonsmessig, fjernsyn og radio, meget vellykket etter ferdigstilling.

2.    Gjennomføring første anleggsfase kraftlinjer taubaner, stort sett fiasko. Ref: Voss Lønahorgi.

3.    Gjennomføring annen fase (196o …) TOTAL Fiaskoperiode, helt urealistisk forskningssystem fra ansvarlige etater, som meteorologisk institutt osv. Total uvilje fra Met. Inst. for engasjering ved forskning m.v. En utvikling med utrolige negative konsekvenser for deler av de prosjekter som ble forsøkt gjennomført. De store fiaskoprosjektene var:

a.    Vega

b.    Gaustatoppen

c.     Vealøs

d.    Stord

e.    Kraftlinjer

f.      Taubaner

Etter disse totale fiaskoopplevelser ved de såkalte offentlige institusjoner, etablerte man nå egne styrte organer ved hjelp av Sintef (Jens Jakob Jensen) og diverse private konsulentfirmaer. Overraskelsen ble stor da vi oppdaget en annen meteorologisk verden med en beregningskonsekvens av helt andre dimensjoner. Annleggsjusteringer ble påbegynt og denne justeringsprosess kostet NRK anslagsvis 100 millioner kroner.

Teleprosjektet ble til slutt en suksess og i den forbindelse skal nevnes følgende. Ved oppstart 30 år før den ble avsluttet, møtte Neumann 2 professorer fra høyskolen i København, Rambøll og Hannemann. Dette var to skårne teknologer. Disse ble bundet i prosjektet på godt og vondt i 30 år.

Ved avslutningen av storprosjektet ble samtlige i Tele/NRK administrasjonen sagt opp.

Hva hendte med professorene? De var tydeligvis ikke bare teknokrater, men også supre administratorer. De var ikke redd for åpenhet. Gjorde en av deres ingeniører feil, ble de stilt opp åpen for refselse, som ved tårnet på Gaustatoppen, hvor det ble gjort fatale feil fra firmaet Rambøll og Hannemann (R&H). I et hyggelig selskap fremkom overraskelsen. Hovedorganisasjonen, under NRKs styring, ble sagt opp og spredd for alle vinder. Stort sett det samme skjedde ved alle engasjerte konsulentkontorer.

Professorene R&H som startet denne karriere med 4-5 ingeniører publiserte at de i denne periode på 30 år hadde etablert et konsulentfirma internasjonalt med 2000 representanter spredd over hele verden.

Gjenpart:

Oslo kommune, kontrollinstans

Byrådslederen

Ingeniørforeningen

Meteorologisk Institutt v/ Direktøren

Kjeller Vindteknikk

Rambøll v/ Ulrik Støttrup-Andersen

NTH Trondheim

Telenor v/ Knut Kjennerud

Haslum den 17.06.14

Alexander Valen