NRK- Bodil Sachse
Publiseres på blogg etter at Brennpunkt er sendt
GULENSAKEN – Betenkning utgave III
Jeg fikk et spørsmål om hva jeg synes om Gulen-saken, etter at en del av saksdokumentene nå foreligger i Statens Saksarkiv i Bergen. Jeg fikk også spørsmål om hva jeg mener vil være et passende reaksjonsmønster fra familien Tvedt.
Jeg har tidligere utarbeidet en betenkning om denne Gulen-saken, men alvorlighetsgraden er etter min mening så stor at en bedre nyansering kanskje er nødvendig.
· En del visste man om i denne sak før man fikk dokumentinnsyn.
Brynjulf Tvedt var blitt drept ved et mastefall.
En avbrutt trekkline fra taubanen frem til toppen var blitt festet til en mastebardun for en provisorisk FM mast. Hvorfor dette arrangement visste man lite om.
3 mann var postert på toppen og to mann nede.
Man kjente bare til oppdraget for 1 mann, Brynjulf Tvedt.
Han hadde ansvaret for FM-antenne i provisorisk mast og FM sender plassert i provisorisk senderbygning.
Man visste at her ikke var telefonforbindelse til toppen og man visste at den forpliktende telefonforbindelse mellom nedre og øvre taubanestasjon var ute av funksjon.
· En representant fra Arbeidstilsynet i Bergen, tilsynsassistent E.Thomsen har skrevet en rapport 14.7.59, 2 måneder etter hendelse 7.5.1959.
Det fremkommer ikke om tilsynsassistenten har vært på toppen.
Politiet har tatt en del billeder av bruddstedet i fundament.
Her finnes ingen rapport fra Politiet.
Rapporten som refererer uttalelse fra et vitne skisserer lett hva som har foregått på toppen før drapet på Brynjulf Tvedt.
Vitnes uttalelse virker oppstykket og nervøst og er følgelig lite troverdig. Han føler muligens en mistanke om at han, eller begge på toppen kan ha vært delaktig i hendelsen. Han sier blant annet at de hadde ringt etter assistanse. Det er feil. Det fantes ikke telefonforbindelse fra topp. En representant fra Forsvarets radiolinjestasjon kalte opp rundemannen for assistanse ved helikopter.
Det som hendte på toppen kan muligens analyseres nærmere. Blant annet grunnen for at det ble etablert feste mellom trekkline på taubane og mastebardun, en harmløs manøvre dersom dette bare foreløpig skulle forhindre at trekkline løsnet og forsvant ned i dalen.
Rapporten av 14.7.59 avsluttes slik:
"Distriktskontoret mener at ingen andre enn forulykkete selv kan lastes for ulykken."
Tilsynsassistent E. Thomsen berører utrolig nok ikke forholdene ved nedre stasjon og forhører ingen av de to som var tilstede der.
· Det som vi vet om hendelsene ved nedre stasjon er følgende.
Taubanefører hadde ingen mulighet for å se eller høre det som foregikk på toppen, eller langs banen. I tillegg visste han utrolig nok at han hadde en taubane, som var totalt ute av driftsstand. Den var ikke kjørbar.
Taubaneføreren påbegynte likevel bevisst eller ubevisst kjøring av taubanen, rev FM masten på toppen og drepte Brynjulf Tvedt.
Taubaneføreren brøt da de to viktigste sikkerhetsregler for taubanedrift.
Konsesjonæren er Televerket og er den ansvarlige for hendelsen og drapet.
Hvordan konsesjonær vil forholde seg til fører, er i denne forbindelse uinteressant.
Behandlingen av saken og ansvarsforholdet videre, virker nesten som en usann historie.
· Direktoratet for Arbeidstilsynet må ha behandlet denne sak som en ekspedisjonssak og bare formidlet den til Televerket i Oslo.
Kanskje de mente, eller trodde at saken ikke var ferdigbehandlet.
· I Televerket er det Personalforvaltningen som er ansvarshavende og sluttbehandler denne sak for etaten.
Etter min erfaring med dette administrasjonsorgan gjennom 30 år vil jeg tro at de har sett seg fornøyd med tilsynsassistentens konklusjon:
Drap, skyldig Brynjulf Tvedt.
Saken ble aldri rettsbelyst. Fru Tvedt kjempet i 10 år, til dels med sin advokat for å få rettslig kjennelse.
Televerket innfridde aldri dette ønske. De visste at hun økonomisk ikke maktet å reise en sak mot et statlig organ.
Dersom man nå erklærer saken, eller tilfellet foreldet, fortsetter bare etatens arroganse.
Aner disse i Televerkets Forvaltning hva de har vært med på?
De har urettmessig anklaget Brynjulf Tvedt, en av sine egne, for drap.
De har dessuten styrtet familien, fru Tvedt og 3 små barn ut i intet.
Fru Tvedt forsøkte i 10 år å få en rettsbelysning av forholdet.
Televerket sa nei.
Hva bør fru Tvedt og familien i dag foreta seg, for å få en rettferdig oppreisning?
De bør gjennom en fortrolig advokat, gå til Telenor og be om en beklagelse for det som har hendt siden mai 1959 og be om en rimelig erstatning for denne forsakelse som urettsmessig har vært pålagt familien.
Haslum 2. februar 2010
Alexander Valen
Tidligere overingeniør i Teledirektoratet, Kringkastingskontoret
Referanser i forhold til min saksfremstilling:
1950/ Konstruert Taubane BKK- Fra Hamlagrø til Breiset.
1955/ Deltatt i den internasjonale taubanekongress i Roma.
1960/61 Taubaneinspektør/kontrollør ved 4 store
taubaneanlegg i Canada.
1985/90 Norges representant i ISO gruppe for masteanlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar