ARBEIDSULYKKE VED GULEN SENDER STASJON 7.5.1959
MED DØDEN TILFØLGE
BETENKNING VED A. VALEN (Utgave II)
Saksdokumenter (6ark) har vært borte fra Statsarkivet i Bergen i mange år. De ble utlånt og kom aldri tilbake.
Arbeidstilsynet i Oslo fikk saken tilsendt i 1959. Disse dokumenter ble tilsendt Statsarkivet i Bergen i 2008.
Originaldokumentene fra saksbehandler i Televerkets Distriktsadministrasjon i Bergen er ikke funnet.
Man kan ikke se om Politi eller annen rettsinstans har vært med i forhør eller domsavsigelse.
Gjenpart av dokumenter er sendt til Sogn Politikammer.
Forhører og domsfeller i saken er tilsynsassistent E. Thomsen fra Televerkets Distriktsadministrasjon i Bergen.
E. Thomsen er Konsesjonshavers representant og er den eneste som forhører.
Han forhører bare en av 2 mann på toppen og erklærer på denne bakgrunn den døde som skyldig i ulykken.
Det gjentas at mann 2 på toppen ikke ble forhørt, slik at man kunne ha kryssjekket deres uttalelser.
På toppen var det bare 3 mann. Her var ingen telefonforbindelse mellom stasjon på toppen og bygdas sentral.
Opprinnelige telefonforbindelse mellom nedre og øvre taubanestasjon hadde vært brutt i lang tid.
Den som er forhørt sier at de to ringte og fikk fatt på Helikopter. Dette er ikke helt korrekt. Forsvarets radiolinjemann i egen stasjon på toppen fikk radiokontakt med Rundemannen ved Bergen.
Den refererte samtale på toppen mellom E. Thomsen og den ene av 2 er så usammenhengende og utrolig at den ikke skal refereres her.
En ting er sikkert, at dersom den avdøde Brynjulf Tvedt hadde oppført seg og sagt det som refereres, så kunne ikke han ha vært normal. Da måtte de to andre ha reagert på dette mønster og ikke fortsatt i dette usannsynlige arbeidsmønster som nå fortsatte.
Det som også er interessant fra nå av, er at forhørsmann E. Thomsen ikke følger den videre utvikling etter at de to sigelig har fått beskjed om å gå ned på knausen, flere hundre meter fra stasjonen, for å hauke til taubanekjører 1,5 km. nede i dalen.
Hva som ble hauket og hva som ble forstått vet ingen i dag.
I denne fase av saken har allerede E. Thomsen gitt all skyld mot mannen i masten . Brynjulf Tvedt var forøvrig en anerkjent antennemann som tidligere hadde hatt sin stilling ved Fredrikstad Kringkaster, hvor man hadde en meget omfattende antennepark .
Det som skjer nå er det virkelige tragiske i saken. Denne taubanekjører som er Konsesjonshavers mann har kanskje hørt noen haukelyder fra fjellet, og på dette grunnlag starter han opp taubanen.
I dette øyeblikk bryter Konsesjonshavers representant (taubanekjøreren) konsesjonslovens strengeste lovbestemmelser som sier:
- Taubaneanlegget skal være helt driftsklar før kjøring starter opp .
- Taubanen skal ha kommunikasjon mellom nedre og øvre stasjon på taubanen før kjøring kan begynne.
Dette er de groveste konsesjonsbrudd. Konsesjonshaver er Televerkets Distriktssjef i Bergen eller Teknisk Direktør i Televerkets sentraladministrasjon.
Det som er den klare kjensgjerning her, er at disse tre på toppen kunne finne på hva som helst av dumheter ut i fra uvitenhet eller annet. De ville ikke under noen omstendigheter være ansvarlige for en slik ulykke. I Taubaneverden kan der ofte skje mye dumt og rart, som i dette tilfelle hvor det er umulig å følge en tankegang som
har vært utgangspunktet for disse krysskoblinger.
Ved en så stor driftsforstyrrelse som det her er tale om, er det en instruksmessig forpliktelse at driftsansvarlig sjekker ut banen.
I henhold til ovennevnte paragrafer er her en skyldig i Brynjulf Tvedts fall og det er Konsesjonshaver eller konsesjonshavers representant, i henhold til ovennevnte paragrafer.
Denne ulykkessaken på Gulen er klassisk og renslig i ansvar. I Televerkets vanlige stil den gang, sender man en sekretær, som sannsynligvis aldri har sett en taubane, etter å forstå fra hans forhør.
Denne mann forhører en forvirret person som i realiteten ikke har noe med taubanen å gjøre. På dette grunnlag dømmes en tredje person, den døde, som heller ikke har noe med taubanen å gjøre .
Jeg vil igjen påpeke at denne domsmann ikke brakte Politi eller annen domsmann inn i saken.
Politi har senere vært på toppen og tatt noen detaljerte og totalt uinteressante bilder av et ødelagt fundament. Ikke bland mastefundamentet inn i denne selvfølgelige sak.
- BRYNJULF TVEDT er uskyldig dømt.
En rettssak i dag må baseres på at denne sak har vært i protest fra dag en.
Fru Tvedt sloss i 10 år for å få rettsbelysning som grunnlag for erstatning.
Kringkastningskontoret fortsatte protestene på grunnlag av urimelighet og uforståelse. Dette startet opp tidlig i sekstiårene.
Statsarkivaren i Bergen gjorde en utmerket jobb for å finne sakens dokumenter. Han meddelte etter hvert at saksdokumentene var tatt ut av arkiv og ikke brakt tilbake.
Jeg skrev først til Juridisk i Teledirektoratet og siden brev til Telenor, Juridisk avdeling.
Jeg fikk aldri svar. Mitt spørsmål var om de kunne ta saken opp på et prinsipielt grunnlag. Intet svar.
Jeg skrev samme forespørsel til Arbeidstilsynet Oslo og svaret her var at de trengte en anmelder.
Jeg har engasjert meg i denne sak siden 1961 på følgende grunnlag.
- Jeg var først på Brosviksåta i 1954. Dette besøk vedrørte utbyggingen av den første permanente radiolinje her i landet.
Strekningen Oslo - Bergen og Bergen - Trondheim.
- Videre er dette ulykkestilfellet det eneste i prosjektet, hvor man i ettertid ikke har hatt full oversikt over hendelsesforløp og skyldforhold.
- Dessuten har jeg over en toårs periode vært inspektør ved oppføring av 4 tunge person taubaner i nord - og midt-Canada.
Dette vedrørte også telekommunikasjonssektoren.
Haslum, 6.desember 2010
Alexander Valen
Den videre utvikling i Televerkets sikkerhetsfilosofi i taubanesaker.
- Ved 3 andre ulykker ved taubaneanlegg etter Gulen hadde mann 3 dødsfall.
- Dersom Gulen-saken hadde blitt rettsbelyst i 1959, så ville man blitt henvist til et klart rettsystem ved videre taubanedrift.
- Siste dødsfall var i 1967.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar