Brev til Norkring 6. desember 2010

Alexander Valen

NORKRING

Kontorsjefene Fjelldal/ Vågsdal

Vedlegg: Betenkning ved A. Valen (utgave II) 6.12.2010

Med gjenpart til:

NRK Bodil Sachse, Samtlige deltagere ved Norkringmøte 9.12 . 2010

Publiseres også på http://telehistorie.blogspot.com/

Valens inntrykk og meninger

Det var hyggelig å møte kollegaer. Teknokratenes doseringer går meg stort sett forbi, men de store vyer i kontoret er interessante .

For min del kunne jeg tenke meg korte innlegg fra de ferske pensjonistene, gjerne fra Johnsen. Her må ha vært en interessant utvikling fra den gang man hadde de friske og forvirrede fraspark fra det tidlige Plankontor.

Wallands orientering var meget interessant, dette er nesten fantastisk. Husk i denne forbindelse at det var disse superkonsulentgruppene som forandret og justerte beregningsforutsetningene for fjellanlegg.

Jeg vil da minne om at Kringkastningskontoret fikk et meget oppsiktsvekkende brev fra DNMI hvor kontoret tildeles ære for vidsyn. Kontoret var med på å opprette tre meteorologiske observasjonsposter. Store prosjektjusteringer er skjedd etter dette.

Walland viste ”Neumanntårnene”, med en viss prosjektironi. Den ukjente historie bak disse småtårn ville kanskje visket ut det lille glis.

I begynnelsen av sekstiårene oppstod en ny type senderanlegg . Valen/Qvigsta/Stensland-prosjektet. Fungerer disse anleggene så bra at de ikke behøver å nevnes? Det var: Flatbygg-Mast/ Flatbygg-Tårn/ Tårnanlegg.

Det gledet meg stort da Stensland kom frem til Gulen forleden dag, invitert av NRK. Han ble på toppen møtt av driftspersonell som ga tydelig uttrykk for tilfredshet med anleggstypene og den fantastiske fleksibilitet de har.

Takk til Stensland er også takk til oss andre, som var sammen om å sy dette i hop.

Ved denne bemerkning om Stensland og Gulen, fortsatte jeg forsøksvis å orientere om Brennpunkt sitt besøk til Gulen. Jeg ble imidlertid avbrutt av herr Vågsdal, som meddelte at man hadde tatt dette til orientering.

Også som pensjonist ville jeg forventet en form for dannelse.

Videre må det være klart at dere ikke bare har tatt denne sak til orientering, men engasjerte dere på en måte som i høy grad undret meg. Først var det dette om og men om transport som resulterte i at en våken journalist fra NRK engasjerte et helikopter.

Stensland ville gjerne ha med den utmerkede Sivertsen fra Bergen drift av sikkerhetshensyn. Norkring sa nei og sendte med en mediamann, herr Taule fra Broadcast.

Jeg hadde en telefonsamtale med denne Taule, som meddelte at han ikke hadde aning om den omtalte utbyggingshistorie.

Taule, som var en hyggelig kar, ble med helikopteret til toppen hvor en del filming ble satt i gang. Her fremkom en del interessante bemerkninger til forholdet mellom nåværende administrasjon og fortiden.

- Men hva er grunnen til denne interesse fra NRK i dag?

Kringkastningssjefen hadde fått informasjoner vedrørende prosjektets historie og ville ha nærmere undersøkelse.

Videre på toppen av Gulen viste det seg at herr Taule hadde fått instruks fra Norkring om kort sagt å forstyrre forestillingen.

Denne uvitende mediemann begynte foran kamera å fortelle, at man i denne forbindelse måtte være klar over at dette var et pilotprosjekt, som altså skulle kunne tåle urenheter eller feilskjær.

Jeg svarte at dette ikke var noe pilotprosjekt som skulle kunne gi oss disse friheter.

Det var tre pilotprosjekter, to av dem utenfor kontorets styring og ansvar.

- Den såkalte inspektørgjengen som holdt alle provisoriske og permanente anlegg i drift de første tiår

Kringkastningsinspektør Brynjulf Tvedt var en av disse pilotfolkene.

- Det såkalte mastekontor med disse supermontørene som uten bråk fløt over hele fjellandet og monterte master, antenner og digre plastkonstruksjoner.

- Så var det konsulentgruppen med DNMI som medlem. Dette var vår øyesten. Beregningsforutsetningene var noe helt annet etter at denne gruppe fikk frihet uten straffeansvar, og mot de klassiske omtalte forskrifter.

Dette var pilotprosjekter. Vi andre, under den nye kontoradministrasjon, hadde et stort problem, -BØYGEN- i Televerkets Administrasjonssystem.

Jeg skal være brutal her og bare vise til dagens vedlagte betenkning over den første taubaneulykke, Gulen 1959. Denne sak skulle kunne belyse en del av den totale uvitenhet.

På toppen fortsatte man med løse kommentarer fra herr Taule. Disse er forøvrig ikke verdt å referere.

Grunnen for at man har den store interesse for Gulen, er det at dette er et av de første senderprosjektene og dessuten hadde man her den første taubaneulykke som helt fra den gang i1959, har hatt et undrende skjær over seg. Hva hendte egentlig den gang? Nå vet vi det.

Dokumentasjonen til denne ulykkessaken er nå endelig kommet til rette i Statsarkivet i Bergen . Dette er en kopi fra Arbeidstilsynet i Oslo. Originalsaken er ennå ikke kommet til rette.

En betenkning er utarbeidet 6.12.10 (Rev. Il) over denne ulykke, på bakgrunn av ovennevnte dokumenter og de informasjoner som har ligget på bordet siden den gang.

Det som er overraskende og interessant er at dette ulykkestilfelle med døden til følge, aldri ble rettsbelyst.

Tilfellet ble undersøkt og fremlagt i rapportform ved en sekretær fra Televerket i Bergen. I denne rapport ble Brynjulf Tvedt dømt skyldig.

Et av spørsmålene her er om denne saken kan betraktes som foreldet, når her ikke har vært rettsbehandling, altså ingen sak.

Jeg berører dette kapittel her, for jeg går ut ifra at mange av mine kollegaer har vært undrende over dette lukkede ulykkestilfelle.

Haslum, 6.desember 2010

Alexander Valen