Brev fra Oslo Kommune

Kommentar til Telenor Holding

Oslo kommune,
Plan- og Bygningsetaten
att- Thomas Ruyter

TRYVANNSTÅRN 210 meter

Ref. brev 2013.01.16. fra Telenor til Oslo Kommune Plan- og Bygningsetaten.
Jeg tillater meg å kommentere.
Telenor Eiendom har tydeligvis mistolket problemet i Tryvannsaken.
I fire punkter foreslår man sperrebånd og gjerde rundt eiendommen Tryvannsveien
61. Her er ingen problemer, publikum berører ikke dette området.
Gjerde vil heller ikke beskytte det sensible bardunfundament, det ligger fortsatt i
grøftekant til offentlig vei.

De omtalte vær-varsom skilt har heller ingen effekt. De når ikke det aktuelle
publikum, forøvrig en vulgær varselform i et forsøk på å definere ansvarsfrihet.

Behandlingsorganet i Telenor bør være oppmerksom på at denne 210 meter høye
bardunerte mast etablerer en dødsone rundt mastens fundament, med en radius lik
mastens høyde. Dette er det aktuelle problem.
Masten som er ført opp har intet beregnings- eller sedvanegrunnlag.
Her vises til spesifisert grunnlag for denne innsigelse.

Dessuten har man hovedproblemet med indikert isnedfall. Teoretisk ismasse og
nedfallsområdet er beskrevet ved Met. institutt i henhold til internasjonale forskrifter.
Ut ifra denne modell har man et sammenligningsgrunnlag ut ifra en rekke lignende
mastekonstruksjoner i NRK kjeden, som igjen viser at den reelle fallgrense er
overensstemmende med grense for mastens dødsone.
Som tidligere orientert så har man ved omtalte anlegg, hvor man har isproblemer,
etablert adkomsttuneller til stasjonen fra dødsonegrense.
Met. Råstad har vært den konsultative i forbindelse med tunnellomfang.

Telenor (Juridisk) bør nå, før denne misforståtte Tryvannsak flyter over flere år, ta et
tilbakeblikk på de utrolige mange sikkerhetssaker i storprosjektet, som endte med
dødsfall. Dødsfall som aldri ble behandlet hverken rettslig eller minnelig.
Hvorfor ingen rettslig behandling? Ovenfor disse etterlatte kunne man bare tie
sakene. Her var ingen resurser som kunne stilles mot det da mektige Televerket.
Sakene ligger fremdeles i åpne Memoarer.

Fremfor å argumentere i ukjent språk ovenfor problemer man ikke forstår, så bør
Telenor søke faglig bistand fra eksperter, som har full oversikt over dette
problemtema. Her finnes ingen tilstrekkelig ekspertise, men i København ved firma
Rambøll finnes toppekspertise som forøvrig har vært rettledende i storprosjektet
gjennom tiår.

Ulykker vil ramme Telenor dypt, grunnet deres dårskap i saken.

Tryvannsområdet er blitt en gigantisk vinterpark i løpet av de siste år. Enorme
innvesteringer og tusenvis av ungdommer fra inn- og utland flyter til dette området
hver helg.

La oss innse at denne høye bardunerte mast er et fremmedelement i dette åpne
turistlandskap.
Her er ingen plass til Telenors ugjennomtenkte masteprosjekt blandet sammen med
omfangsrike vinterleker.

En liten Telenor-ytelse i området.
Oslo vinterpark har bygget en stor betongbygning
innenfor død-sonen, med blant annet bakeri.
På inngangsdøren står VELKOMMEN.
Utenfor huset på andre side står en Telenorhilsen,
OBS-Isnedfall.
Arroganse for åpen scene.

Haslum 13. Mars 2013

Alexander Valen

KARTSKISSE- inntegnet mastens dødsone
Gjp: Meteorolg Knut Harstveit
Telenor- Holding

Kartskisse over Tryvannsveien 61

Tilsvar fra Alexander Valen

Oslo Kommune
Plan og bygningsetaten.
att. Thomas Ruyter

TRYVANNSMASTEN 210 meter – Saksnummer: 201214599-9

Viser til kopi av Etatens brev til Telenor AS 31.01.2013, hvor kopi av mine brev 20.01
og 28.01. oversendes. Jeg ber, dersom mulig, om å få oversendt en kopi av
Telenors oversendelse til Etaten 16.01.13.

Til videre orientering: Utdrag fra Askøysaken behandlet ved Miljøverndepartementet.

• Hverken de norske normer eller EUROCODE gir beregningsgrunnlag for
bardunerte masteanlegg, hvor bebyggelse ligger innenfor mastens
sikkerhetssone.

• lASS kommentar: "Det er usedvanlig i de fleste land at det gis lov til å oppføre
nye master i bebodde områder."

• Altså, her er ingen norm eller sedvanegrunnlag som kan støtte det fremlagte
prosjekt.

• lASS sier videre: " Det er som bekjent ikke registrert noen tilfeller i nyere tid,
hvor det er gitt tillatelse til etablering av tunge bardunerte master i bestående
bebyggelse.

210 meter masteanlegg på Tryvann ligger over bebygget område i henhold til
definisjon.

• Nybygget stor bygning med bakeri og adkomst for turister.
• Åpent skitrekk mot nevnte bygning.
• Murstads barnehave med skitrekk mot mastefot.
• Barnehave vest for mast med flere hus.
• Tre hus for Kennelklubben.
• Åpen offentlig vei mot vinteranleggene rundt og bak Tårnanlegg.
Offentlig vei regnes i sikkerhetsspørsmål som bygning.
Ref.innstruks for høyspentlinjer hvor tilleggssikring er identiske.
• Tusentalls ungdommer i snerike vinterhelger
• I tillegg til omtalte problemforhold i mastens dødsone kommer faren for
isnedfall.
Her er teoretisk etablert en ismasse og med en teoretisk fallsone. Ved
diskusjoner man har i disse dager om denne fallsone, relatert til de praktiske
erfaringer man har fra den lange anleggsperiode, så er det på det rene at
omtalte fallsone må relateres til dødsonelinjen.

Hele denne saken gjelder personsikkerhet. Televerket har dårlig referanse her og i denne saken har tydeligvis Telenor fulgt i det usikre fotspor.

• Ref.ovennevnte: Det er som bekjent ikke referert noen tilfeller i nyere tid, hvor
det er gitt tillatelse til etablering av tunge bardunerte master over bestående
bebyggelse.

• Tillatelse?- Oslo kommune har skriftlig tillatt bygging innenfor Risikosonen i
1996, sier Telenor.

Her røper man et utrolig ukvalifisert nivå, når man ikke forstår forskjell på et
prinsipielt aksept fra Oslo kommune og en approbasjon relatert til gjeldende
internasjonale forskrifter og normer.

Jeg ser med forundring at Telenor vil ha et møte med kommunen i løpet av
inneværende år. Jeg håper at kommunen er klar over at, ved å akseptere forlengelse
av denne sikkerhetssak, så blir man belastet med et delansvar.

Mitt personlige forslag til omgående avklaring er følgende.
Oslo kommune ved bygningsetaten engasjerer Ulrik Støttrup-Andersen,
Rambøll i spørsmålet:
Kan masten som den står i dag aksepteres i relasjon til dagens normer?
Dersom dette ikke kan aksepteres, finnes det da forslag til justering?

U.S. Andersen er uten tvil eksperten som kan svare omgående. Dessverre
finnes her ingen i landet som har en tilnærmet kunnskap.
Dette viser også byggherrens saksprosedyre.

Haslum, 9.februar 2013

Alexander Valen

Gjp. Kjeller Vindteknikk.- Ulrik Støttrup-Andersen, Rambøll.

Notat av 20. Januar 2013 vedrørende Tryvannsmasten

Notat av 20. Januar 2013 vedrørende Tryvannsmasten

Kort resymé over noen problemer man hadde ved etablering av

antennebæresystemer i utbyggingsperioden for NRK.

Dette også sett i relasjon til Tryvannsmasten.

TEMAET

• I denne betraktning er ikke temaet ”fare for isnedfall” tatt i betraktning

• Som det fremgår av saksfremlegg mot Telenor, så er den bardunerte masten 

på Tryvannshøgda IKKE SIKRET i den såkalte Dødsone, som utgjør et 

område under mast med mastens høyde som radius.

Internasjonal erfaring tilsier at her er et meget høyt antall av sammenbrudd 

ved bardunerte mastekonstruksjoner.

• Jeg vil her referere til et utdrag fra en 9 siders betenkning vedrørende 

konstruksjon av bardunerte master utarbeidet av Ulrik Støttrup Andersen

Marked Dir. Rambøll Kbh./ og Chairmann of IASS Working Group-Mast and 

Towers:

o Når det gjelder analyser av bardunavstivede master er de ikke enkle, 

tvert imot. "En bardunavstivet mast er en av de mest kompliserte 

strukturer ingeniører kan møte", dette utsagnet har blitt gitt av mange

eksperter og det understrekes dessverre av det faktum at "Antall 

kollapser av bardunavstivede master er forholdsvis langt større enn for 

andre slags strukturer ". (Fritt oversatt fra: MASTS AND TOWERS)

• Oppsummering av mastebrudd, rent internasjonalt etter krigen er som nevnt 

meget omfattende.

Verdens høyeste mast i Warszawa må her nevnes. 

I Norge har man hatt en rekke av nesten brudd hvor Tromsø-masten fikk en 

hastelapp: RIV masten omgående.

Tre bardunerte master ble reddet ved at man etablerte daglig tilsyn med de 

oppståtte problemer.

• Samtlige av ovennevte kritiske master hadde fri dødsone og var i denne 

forbindelse ufarlig ved mastebrudd.

• Samtlige med et unntak- Askøy Kringkaster med 2-150 meter master.

Her hadde man etterhvert bygget hus under mastene, grunnen til dette var 

eier-og forvaltningsrot.

Dette anlegg med 2 master ble fredet i år 2000.

En flere års tvist hadde foregått mellom NRK og Televerket/Riksantikvaren.

NRK stod som eier og var forutsatt til å betale hele gildet. Dette ble et 

langvarig advokatspill hvor saken også var fremme i Stortinget.

Saken gikk videre og Televerket/Riksantikvaren engasjerte en konsulent for å 

få gjennomgått mastesikkerheten.

Konklusjonen fra konsulenten var meget tilfredsstillende.Saken ble endelig behandlet ved Kulturråden i Oslo. Kontrollberegning ble fremlagt. 

Tidligere dette år var hele anlegget på Askøy fredet.

Samtidig ble fremlagt en sikkerhetsbetenkning fra ovennevnte Ulrik Støttrup 

Andersen fra Rambøll i København.

Rådmannen gjorde møtet kort, han opphevet fredningen av mastene.

Tryvannsmasten var i problem en ren parallell til Askøymastene.

Hvorfor så ikke Telenor sammenhengen i dette problemforhold?

Igangværende organisasjonsjusteringer Televerket/Telenor resulterte i at flere mistet 

sine ansvarsposisjoner. Dette kan være grunn for blindhet

Her er et annet forhold.- Rambøll & Hannemann var den ansvarlige konsulent for 

stålkonstruksjoner under hele oppbygningen av Kringkastingskjeden i 35 år, også for 

det løpende tilsyn av ekstremmaster

Etter denne periode hadde man ikke en eneste ingeniør i Telenor, som på noen 

måte kunne tenke helhetlig i omtalte prosjektsammenhenger.

Av en ukjent grunn engasjerte Telenor et norsk konsulentfirma i Tryvannsprosjektet. 

Dette firma var ansvarlig for den rene mastekonstruksjon og ikke for totalprosjektet.

Videre et lite innblikk i hva dette samarbeidet med R&H førte til, ikke bare i 

komplekser ved bardunerte master, men totalt sett.

Met.institutt kunne ikke stille med forskning før nærmere 10 år ute i anleggsperioden.

Årevise antagelser fra en erfaren meteorolog i privat regi førte en del prosjekter i feil 

retning ved til dels skjeve konklusjoner basert på skjeve registreringer.

Så kom den store overraskelsen, Meteorologien gjorde i realiteten et kjempehopp i 

forhold til klimainstruksene.

Tilfeldigheten hjalp til. På Vega hadde man bygget et betongtårn, som grunnlag for 

en selvbærende antennebærer på toppen av betongkonstruksjonen.

Ved opphold i tårnet ved uvær opplevde man en gjentagelse av musiserende toner. 

Denne meteorologen mente å finne G-nøkkelen.

Ved undersøkelser viste det seg å være en kontinuerlig nedbryting av 

betongkonstruksjonen.

Flere betongtårn var bygget og man satte i gang med omfattende forsterkninger av 

disse konstruksjonene, både vegger og fundamenter.

Men først var det det nye beregningsgrunnlaget som måtte verifiseres.

En meteorologisk stasjon ble opprettet på Vega og en gruppe spesialister ble 

engasjert fra: Rambøll & Hannemann/ Met.Institutt/ Sintef og Bonde & Co.

Dette ble grensen til noe eventyrlig.

Informasjoner fløt ut, vindstyrker, støt vind og turbulenstyrker. 

Jens Jakob Jensen fra Sintef fremsatte en teori om at, dersom de kraftigste 

støtvinder, grunnet Vegatindene, ville treffe tårnet, så ville denne konstruksjon bryte 

sammen.

Alle disse vindfaktorer vil ha innflytelse på de etablerte anleggsenheter, spesielt

styrken og formen for fenomenet turbulens.

Ved anleggene Vealøs og Gaustadtoppen ble også opprettet met. stasjoner.For Vealøs måtte man bite i det sure eple å demontere hele stålkonstruksjonen

inkludert antennepark. Demonteringen var en hastesak og måtte gjennomføres med 

et utenlandsk helikopter. Komplett nytt masteanlegg ble etablert hvor man også mot 

de uforventede turbulenskreftene monterte et tungt dempearrangement.

For Gaustadtoppen hadde man to forhold ved det nyetablerte tårn.

En konstruksjonsfeil og et turbulensforhold som ikke var forutsatt i denne skala.

En ekspert i København forutsa at tårnets levetid ville være maksimalt 3 år.

Prof. Hannemann fra København etablerte kontor på Gaustablikk og styrte

justeringsprosessen inntil full sikkerhet var oppnådd. Her er også etablert tunge 

dempearrangementer i topp av tårn. Vi visste og vet at dersom disse 

dempesystemene låser seg, så vil man få betraktelige negative effekter på 

turbulensrespons.

Dette for å vise at de mange bæresystemene måtte gjennomgå betraktelige 

justeringer og ombygginger gjennom anleggsperioden på mer enn 30 år.

Grunnen var stort sett klimajusteringene, men også en del regulære feilskjær.

Man må nå ikke glemme at man har en anleggspark mellom syd og nord i landet, 

som fungerer nærmest 100% til tross for ekstreme værforhold.

Omtalte anleggsjusteringer innebærer en helt annen økonomi enn det man kan 

forestille seg for justering av Tryvannsmasten.

Det som skjer her er prestisje og uforstand. 

Vær varsom, en flause er her forutsigbar.

Mitt forslag er igjen, engasjer spesialisten Ulrik Støttrup Andersen fra Rambøll og 

meteorolog Knut Harstveit fra Kjeller Vindteknikk.

En del av disse tekniske/meteorologiske justeringer er publisert i utenlandske 

tidsskrifter.

Totalsaken som er teknisk fundamental og viser tekniske nyvinninger er aldri

publisert.

Jeg ble engasjert i denne flyttesaken fra Tryvannstårnet til Tryvannsmasten i 

1999 av Telenor. 

Alexander Valen

Haslum den 20 januar 2013

Redegjørelse for sikringstiltak fra Telenor

Oslo Kommune Plan og bygningsetaten.

Oslo Kommune

Plan og bygningsetaten.

att. Thomas Ruyter

TRYVANNSMASTEN 210 meter – Saksnummer: 201214599-9

Viser til kopi av Etatens brev til Telenor AS 31.01.2013, hvor kopi av mine brev 20.01

og 28.01. oversendes. Jeg ber, dersom mulig, om å få oversendt en kopi av

Telenors oversendelse til Etaten 16.01.13.

Til videre orientering: Utdrag fra Askøysaken behandlet ved Miljøverndepartementet.

• Hverken de norske normer eller EUROCODE gir beregningsgrunnlag for

bardunerte masteanlegg, hvor bebyggelse ligger innenfor mastens

sikkerhetssone.

• IASS kommentar: "Det er usedvanlig i de fleste land at det gis lov til å oppføre

nye master i bebodde områder."

• Altså, her er ingen norm eller sedvanegrunnlag som kan støtte det fremlagte

prosjekt.

• IASS sier videre: " Det er som bekjent ikke registrert noen tilfeller i nyere tid,

hvor det er gitt tillatelse til etablering av tunge bardunerte master i bestående

bebyggelse.

210 meter masteanlegg på Tryvann ligger over bebygget område i henhold til

definisjon.

• Nybygget stor bygning med bakeri og adkomst for turister.

• Åpent skitrekk mot nevnte bygning.

• Murstads barnehave med skitrekk mot mastefot.

• Barnehave vest for mast med flere hus.

• Tre hus for Kennelklubben.

• Åpen offentlig vei mot vinteranleggene rundt og bak Tårnanlegg.

Offentlig vei regnes i sikkerhetsspørsmål som bygning.

Ref.innstruks for høyspentlinjer hvor tilleggssikring er identiske.

• Tusentalls ungdommer i snerike vinterhelger

• I tillegg til omtalte problemforhold i mastens dødsone kommer faren for

isnedfall.

Her er teoretisk etablert en ismasse og med en teoretisk fallsone. Ved

diskusjoner man har i disse dager om denne fallsone, relatert til de praktiske

erfaringer man har fra den lange anleggsperiode, så er det på det rene at

omtalte fallsone må relateres til dødsonelinjen.

Hele denne saken gjelder personsikkerhet. Televerket har dårlig referanse her og i

denne saken har tydeligvis Telenor fulgt i det usikre fotspor.

• Ref.ovennevnte: Det er som bekjent ikke referert noen tilfeller i nyere tid, hvor

det er gitt tillatelse til etablering av tunge bardunerte master over bestående

bebyggelse.

• Tillatelse?- Oslo kommune har skriftlig tillatt bygging innenfor Risikosonen i

1996, sier Telenor.

Her røper man et utrolig ukvalifisert nivå, når man ikke forstår forskjell på et

prinsipielt aksept fra Oslo kommune og en approbasjon relatert til gjeldende

internasjonale forskrifter og normer.

Jeg ser med forundring at Telenor vil ha et møte med kommunen i løpet av

inneværende år. Jeg håper at kommunen er klar over at, ved å akseptere forlengelse

av denne sikkerhetssak, så blir man belastet med et delansvar.

Mitt personlige forslag til omgående avklaring er følgende.

Oslo kommune ved bygningsetaten engasjerer Ulrik Støttrup-Andersen,

Rambøll i spørsmålet:

Kan masten som den står i dag aksepteres i relasjon til dagens normer?

Dersom dette ikke kan aksepteres, finnes det da forslag til justering?

U.S. Andersen er uten tvil eksperten som kan svare omgående. Dessverre

finnes her ingen i landet som har en tilnærmet kunnskap.

Dette viser også byggherrens saksprosedyre.

Haslum, 9.februar 2013

Alexander Valen

Gjp. Kjeller Vindteknikk.- Ulrik Støttrup-Andersen, Rambøll.