Notat av 20. Januar 2013 vedrørende Tryvannsmasten
Kort resymé over noen problemer man hadde ved etablering av
antennebæresystemer i utbyggingsperioden for NRK.
Dette også sett i relasjon til Tryvannsmasten.
TEMAET
• I denne betraktning er ikke temaet ”fare for isnedfall” tatt i betraktning
• Som det fremgår av saksfremlegg mot Telenor, så er den bardunerte masten
på Tryvannshøgda IKKE SIKRET i den såkalte Dødsone, som utgjør et
område under mast med mastens høyde som radius.
Internasjonal erfaring tilsier at her er et meget høyt antall av sammenbrudd
ved bardunerte mastekonstruksjoner.
• Jeg vil her referere til et utdrag fra en 9 siders betenkning vedrørende
konstruksjon av bardunerte master utarbeidet av Ulrik Støttrup Andersen
Marked Dir. Rambøll Kbh./ og Chairmann of IASS Working Group-Mast and
Towers:
o Når det gjelder analyser av bardunavstivede master er de ikke enkle,
tvert imot. "En bardunavstivet mast er en av de mest kompliserte
strukturer ingeniører kan møte", dette utsagnet har blitt gitt av mange
eksperter og det understrekes dessverre av det faktum at "Antall
kollapser av bardunavstivede master er forholdsvis langt større enn for
andre slags strukturer ". (Fritt oversatt fra: MASTS AND TOWERS)
• Oppsummering av mastebrudd, rent internasjonalt etter krigen er som nevnt
meget omfattende.
Verdens høyeste mast i Warszawa må her nevnes.
I Norge har man hatt en rekke av nesten brudd hvor Tromsø-masten fikk en
hastelapp: RIV masten omgående.
Tre bardunerte master ble reddet ved at man etablerte daglig tilsyn med de
oppståtte problemer.
• Samtlige av ovennevte kritiske master hadde fri dødsone og var i denne
forbindelse ufarlig ved mastebrudd.
• Samtlige med et unntak- Askøy Kringkaster med 2-150 meter master.
Her hadde man etterhvert bygget hus under mastene, grunnen til dette var
eier-og forvaltningsrot.
Dette anlegg med 2 master ble fredet i år 2000.
En flere års tvist hadde foregått mellom NRK og Televerket/Riksantikvaren.
NRK stod som eier og var forutsatt til å betale hele gildet. Dette ble et
langvarig advokatspill hvor saken også var fremme i Stortinget.
Saken gikk videre og Televerket/Riksantikvaren engasjerte en konsulent for å
få gjennomgått mastesikkerheten.
Konklusjonen fra konsulenten var meget tilfredsstillende.Saken ble endelig behandlet ved Kulturråden i Oslo. Kontrollberegning ble fremlagt.
Tidligere dette år var hele anlegget på Askøy fredet.
Samtidig ble fremlagt en sikkerhetsbetenkning fra ovennevnte Ulrik Støttrup
Andersen fra Rambøll i København.
Rådmannen gjorde møtet kort, han opphevet fredningen av mastene.
Tryvannsmasten var i problem en ren parallell til Askøymastene.
Hvorfor så ikke Telenor sammenhengen i dette problemforhold?
Igangværende organisasjonsjusteringer Televerket/Telenor resulterte i at flere mistet
sine ansvarsposisjoner. Dette kan være grunn for blindhet
Her er et annet forhold.- Rambøll & Hannemann var den ansvarlige konsulent for
stålkonstruksjoner under hele oppbygningen av Kringkastingskjeden i 35 år, også for
det løpende tilsyn av ekstremmaster
Etter denne periode hadde man ikke en eneste ingeniør i Telenor, som på noen
måte kunne tenke helhetlig i omtalte prosjektsammenhenger.
Av en ukjent grunn engasjerte Telenor et norsk konsulentfirma i Tryvannsprosjektet.
Dette firma var ansvarlig for den rene mastekonstruksjon og ikke for totalprosjektet.
Videre et lite innblikk i hva dette samarbeidet med R&H førte til, ikke bare i
komplekser ved bardunerte master, men totalt sett.
Met.institutt kunne ikke stille med forskning før nærmere 10 år ute i anleggsperioden.
Årevise antagelser fra en erfaren meteorolog i privat regi førte en del prosjekter i feil
retning ved til dels skjeve konklusjoner basert på skjeve registreringer.
Så kom den store overraskelsen, Meteorologien gjorde i realiteten et kjempehopp i
forhold til klimainstruksene.
Tilfeldigheten hjalp til. På Vega hadde man bygget et betongtårn, som grunnlag for
en selvbærende antennebærer på toppen av betongkonstruksjonen.
Ved opphold i tårnet ved uvær opplevde man en gjentagelse av musiserende toner.
Denne meteorologen mente å finne G-nøkkelen.
Ved undersøkelser viste det seg å være en kontinuerlig nedbryting av
betongkonstruksjonen.
Flere betongtårn var bygget og man satte i gang med omfattende forsterkninger av
disse konstruksjonene, både vegger og fundamenter.
Men først var det det nye beregningsgrunnlaget som måtte verifiseres.
En meteorologisk stasjon ble opprettet på Vega og en gruppe spesialister ble
engasjert fra: Rambøll & Hannemann/ Met.Institutt/ Sintef og Bonde & Co.
Dette ble grensen til noe eventyrlig.
Informasjoner fløt ut, vindstyrker, støt vind og turbulenstyrker.
Jens Jakob Jensen fra Sintef fremsatte en teori om at, dersom de kraftigste
støtvinder, grunnet Vegatindene, ville treffe tårnet, så ville denne konstruksjon bryte
sammen.
Alle disse vindfaktorer vil ha innflytelse på de etablerte anleggsenheter, spesielt
styrken og formen for fenomenet turbulens.
Ved anleggene Vealøs og Gaustadtoppen ble også opprettet met. stasjoner.For Vealøs måtte man bite i det sure eple å demontere hele stålkonstruksjonen
inkludert antennepark. Demonteringen var en hastesak og måtte gjennomføres med
et utenlandsk helikopter. Komplett nytt masteanlegg ble etablert hvor man også mot
de uforventede turbulenskreftene monterte et tungt dempearrangement.
For Gaustadtoppen hadde man to forhold ved det nyetablerte tårn.
En konstruksjonsfeil og et turbulensforhold som ikke var forutsatt i denne skala.
En ekspert i København forutsa at tårnets levetid ville være maksimalt 3 år.
Prof. Hannemann fra København etablerte kontor på Gaustablikk og styrte
justeringsprosessen inntil full sikkerhet var oppnådd. Her er også etablert tunge
dempearrangementer i topp av tårn. Vi visste og vet at dersom disse
dempesystemene låser seg, så vil man få betraktelige negative effekter på
turbulensrespons.
Dette for å vise at de mange bæresystemene måtte gjennomgå betraktelige
justeringer og ombygginger gjennom anleggsperioden på mer enn 30 år.
Grunnen var stort sett klimajusteringene, men også en del regulære feilskjær.
Man må nå ikke glemme at man har en anleggspark mellom syd og nord i landet,
som fungerer nærmest 100% til tross for ekstreme værforhold.
Omtalte anleggsjusteringer innebærer en helt annen økonomi enn det man kan
forestille seg for justering av Tryvannsmasten.
Det som skjer her er prestisje og uforstand.
Vær varsom, en flause er her forutsigbar.
Mitt forslag er igjen, engasjer spesialisten Ulrik Støttrup Andersen fra Rambøll og
meteorolog Knut Harstveit fra Kjeller Vindteknikk.
En del av disse tekniske/meteorologiske justeringer er publisert i utenlandske
tidsskrifter.
Totalsaken som er teknisk fundamental og viser tekniske nyvinninger er aldri
publisert.
Jeg ble engasjert i denne flyttesaken fra Tryvannstårnet til Tryvannsmasten i
1999 av Telenor.
Alexander Valen
Haslum den 20 januar 2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar