Alexander Valen
Kolleveien 20, 1344 Haslum
STANDARD NORGE
Prosjektleder Rune Sandvik
Gjenpart: Telenor-Broadcast
"NORSK STANDARD –TRYVANNSHØGDA - NY 200 METER MAST "
Under henvisning til Deres brev av 19.12.11 ser jeg at Tryvannssaken vil bli overført til standardiseringskomiteen for Laster på konstruksjoner.
Jeg vil her fremlegge ytterlige informasjoner om denne sak, men først en enkel skisse over ekstremtilfeller hvor man har overskredet de gjeldende forskriftsystemer gjennom utbygning av kringkastingsanleggene i perioden fra 1950 årene.
ASKØY AM-stasjon.
Norsk Telemuseum hadde i syttiårene store planer om å verne eller frede kringkastingsanlegg og radiolinjeanlegg.
Det mest attraktive prosjekt var Askøy AM - stasjon, ført opp tidlig i trettiårene og i funksjon frem til 60-70 tallet.
Anlegget var intakt med en verdig senderbygning med komplett utstyr og et antenneanlegg med 2 -150 meter høye master forbundet med antennestrekk.
I samarbeid med Riksantikvaren var nå planen til Norsk Telemuseum å frede Askøyanlegget.
Betingelsen for fredning var at anlegget ville være stabilt og sikkert på lang sikt.
Spesielt vedrørte dette masteanlegget, som rimeligvis var den sensible part i systemet.
Ekspertisen i dette tema var kringkastingskontoret.
Relasjonene mellom dette kontor og museet var låst og følgelig ble det gjort henvendelser til svenske driftsorganisasjoner og lavere ledd i Televerkets driftssystem, samt konsulentfirmaet Multiconsult.
Her var løpende feider i denne saken mellom Norsk Telemuseum/ Riksantikvaren og NRK i fem år.
Forutsetning for fredning var at eier skulle videre finansiere. Dette var NRK.
Anlegget ble totalt fredet i år 2000 ved Miljøverndepartementet.
NRK forlangte nå full inspeksjon av hele masteanlegget, demontering av alt stål og inspeksjon ved Rambøll & Hannemann (R&H).
Miljøverndepartementet innkalte nå til avklarende møte med følgende: Norsk Telemuseum/ Riksantikvaren, NRK, Multiconsult og Valen.
Ulrik Støtrup Andersen (R&H) og Alexander Valen fant det riktig å lage en betenkning om hovedproblemet i denne sak.
Vi var begge medlemmer av ISO gruppe for vurdering av islaster, Ulrik Støtrup Andersen som formann.
Vi innså at dette problem på Askøy var helt særegent, nemlig det utrolige å ha bygget i dødsonen under bardunerte master .
Her må ha vært et forvaltningsmessig virvar.
Ingen andre steder i landet, med de mangfoldige mastekonstruksjoner, heller ikke internasjonalt kunne man finne tilfeller som dette.
Grunnen for vår betenkning, var som tidligere oppsummert, de mangfoldige mastesammenbrudd som var registrert internasjonalt. Dette var også i Finland, Sverige og Norge og dessuten et titalls nestenulykker i Norden.
Betenkningen som ble utarbeidet var av generell karakter.
Som forklaring og som et unnskyldende moment for bosetterne på Askøy, var at de alle hadde fått klare forestillinger fra myndighetene om at stasjonen var ute av drift og at mastene skulle rives.
Så kom Riksantikvaren og Norsk Telemuseum.
De følte seg alle bondefanget og fortvilet. I dødsonen er ikke noe levelig sted.
Betenkningen var i første omgang myntet på denne situasjon og de fortvilte huseierne. Ellers håpet vi på at betenkningen skulle kunne vurderes på en totalt saklig basis, aktivitet eller ikke innen dødsonen til de bardunerte master.
Tilbake til møtet i Miljøverndepartementet, som var styrt av en Avdelingsdirektør med nødvendige fullmakter.
Etter tekniske orienteringer fra Multiconsult ble betenkningen fremlagt.
Uten diskusjoner ble fredningsvedtaket hevet og det ble varslet om at masteanlegget skulle fjernes.
År 2000-Mastene ble revet, fredningsvedtak ble hevet og ny fredning ble etablert for komplett stasjonsbygning.
Et interessant tilfelle er det at saken var avklart lenge før møtet i departementet.
Årelange diskusjoner i media med kart- og skisseorienteringer hadde gjort det klart for forsikringsselskapene at de ikke ville være med på denne karusellen.
Etter disse erfaringer og departementsbehandlingen må man forutsette at teleorganisasjonene er bevisst og forstår den totale usikkerhet man har ved å ikke være konsekvent varsom.
Dødsonebegrepet må respekteres som et sikkerhetsbegrep.
Noen ord om ekstremsituasjoner ved utbygning av kringkastingsanleggene gjennom nærmere 40 år.
Utbygningen av kringkastingsanleggene ble et mer omfattende prosjekt enn det man ante i 50-60 årene.
Taubaner, provisoriske master, kraftlinjer mm. ble i mange tilfeller feid bort før første år var omme. Alt bygget etter daværende forskriftsystemer.
Hele prosjekter var til tider ren massakre, både menneskelig og prosjektmessig.
Meteorologisk institutt hadde ingen kapasitet til forskning på dette området.
Følgelig fulgte en del fundamentale feilvurderinger, Lønahorgi og Gamlemsveten som eksempler. Underlig nok resulterte dette i en betraktelig overdimensjonering av stasjonen på Gamlemsveten.
Man var blitt skremt ved sin uvitenhet.
Et tilfeldig og lykkelig treff var at man kom i kontakt med konsulentfirmaet Rambøll & Hannemann, et suverent treff.
De var begge relativt unge da de her ble engasjert og fulgte prosjektene med visdom og glød i 50 år, ja faktisk hele livet ut.
Man møtte de store problemer ved anvendelse av de norske forskrifter og erfaringsmateriell. Spesielt ved konstruksjon av tunge betong-og ståltårn og bardunerte master.
For å gi disse forhold bedre oversikt ble det opprettet meteorologiske stasjoner på Vega, Vealøs og Gaustatoppen.
Ved det tunge betongtårnet på Vega oppdaget montører i tårnet, underlige musiserende toner, varierende etter vindstyrken.
Låtene fikk navnet, Vega-konserten .
Musikktonene var en konsekvens av betongknusing.
Dette ble selvfølgelig en kritisk byggefase, før man fikk trukket en ekstra betongvegg mot den bestående, sammen med forsterkning av fundament.
Avansert meteorologisk utstyr montert på toppen registrerte veritable vindstyrker opp til 75 m/sek. Den store overraskelsen var i tillegg til vindstyrken, de veritable støtfaktorer relatert til Vegatindene.
Teorien fortalte at et maks vindstøt underbygget av Vegatindene ville kunne bryte ned betongtårnet før forsterkning.
Data fra hele saken er protokollført og publisert i tekniske tidsskrift.
Ansvarlige:
- Sintef-JJJ
- Bonde & CO - Gunnar Folkestad
- Rambøll & Hannemann
- Meteorologisk institutt - Harstvedt
Det som for Meteorologisk institutt ble like interessant og utfordrende som høyevindstyrker, var nye tanker og erfaringer ved turbulensintensiteten.
Effekten overskred tidligere teorier i en ubehagelig grad.
To tilfeller skyldes denne overraskende effekt.
1) Gaustatoppen; Selvbærende tung plastinnkledd stålkonstruksjon.
Her ble prof. Hannemann installert på Gaustablikk med en instruks;
”Redd mastekonstruksjonen”. På dette tidspunkt hadde man registrert 35 mm sprekker i hver av de tunge bunnvanger.
Tårnet ble reddet.
Man ante uråd like etter at tårnet var ferdig montert. Følgelig ble også her montert meteorologisk registrering.
En ypperlig analytiker ved R&H utredet registreringene og konkluderte med at tårnet hadde maks. 3 års levetid. Etter 2 år ble tårnet reddet.
2) Vealøs; Betongtårn med stål antennebærer på toppen av tårn.
Et tungt utenlands helikopter ble brakt inn for å løfte hele stålkonstruksjonen med antenner ned på bakken.
Omfattende sprekkesystemer i alle bunnvanger.
Dette ble mastehavari. Ny konstruksjon, mer tålbar for turbulens ble montert.
Turbulente forstyrrelser, eller belastninger ble nå et problem ved mange høytliggende (frittliggende) anlegg.
Som motvekt mot disse turbulente forstyrrelser ble det konstruert og montert tunge dempende konstruksjoner i topp av bærekonstruksjonene.
Problemet i første fase var at de tunge demperne kunne låse seg. Da ville man få en tilleggseffekt i retning nedbryting. Dette er nå under kontroll.
Informasjoner vedrørende effekten av disse, til tider ukontrollerte belastninger kan fremlegges ved R&H og Meteorologisk institutt.
Man forstår kanskje nå at konsulentansvar var strøket i alle konsulentavtaler.
Her var bare et byggherreansvar. Man søkte konsekvent det optimale.
Et informasjonssystem mot Norsk Standard den gang ville trolig vært positivt, men ordningen fantes ikke.
Noen få ord om tunge mastekonstruksjoner.
Ved oppbygning av tunge mastekonstruksjoner under nevnte klimaforhold fant man en løsning ved anvendelse av høyverdig stål i bolteforbindelser.
Svenske Bulten leverte og mottok reklamasjoner for mange boltebrudd.
Dette resulterte i et felles forskningsprogram, som leverte en omfattende rapport og fullverdige bolter.
Grunnen for at jeg nevner dette her, er at slike bolteforbindelser er helt avhengige av en spesifikk forstramming. Dette forhold er betinget av systematisk kontroll og vedlikehold av disse enheter.
Dersom forstrammingen suksessivt svekkes, vil bolten bli brutt.
Disse konstruksjoner har vært under et overordnet tilsyn ved Foder i R&H.
Anleggene skal ha sjekkprotokoll. Jeg tror ikke dette fungerer i dag.
TRYVANNSTÅRNET
Her har man i dag to vidt forskjellige problemer, begge må betraktes som fatale.
- Demontering av tårnanlegg, utvendig og invendig / Bygging i dødsone.
Problemene følger hverandre og bør belyses sammen.
Dersom der ikke finnes løsning i denne saken, vil den bli fremlagt for offentlig sikkerhets-myndighet.
Denne sak går også til Telenor-Broadcast.
Demontering av Tryvannstårnet og utstyrsflytting til Tryvannsmyra blir gjennomført, til tross for at Forsvarsdepartementet i 1954 fremla instruks til NRK om at bestående NRK anlegg på myra ikke skulle kunne anvendes i omtalte landsomfattende utbygging.
Her skulle bygges et høyt sikret anlegg med utstyrsplassering under bakken for kringkasting og radiolinjesystem.
Anlegget ble prosjektert og bygget av Forsvarets Anleggsdirektorat.
Nå har Telenor gjennomført det som det i 1954 var lagt ned forbud mot ut i fra sikkerhetsmessige hensyn. Det er interessant å reflektere over dette, dagens sikkerhetssituasjon tatt i betraktning.
Det kan påpekes her at ingen i NRK eller Norkring visste om denne justering før den var gjennomført. (Ref. foreliggende korrespondanse)
En 175 meter høy bardunert mast ble oppført i åttiårene på kommersiell basisog uten forutsetning for avlastning av tårnanlegg .
Dette var under Televerkets ansvar.
Masten ble senere under Telenors ansvar modifisert og utvidet til 200 meter inklusive UHF antenne og primært for erstatning av tårnanlegg.
Her fortsetter det fatale. Dødsoneområdet under mast ble ikke klausulert og en omfattende fremmed utbygning i dødsonen var en kjensgjerning.
Telenor er selvfølgelig bundet av dødsoneregelen, som ble vedtatt i Miljøverndepartementet i år 2000.
Ved mindre ulykker innen dødsonen, vil man få store problemer rent forsikringsmessig. Disse selskapene er de samme i Bergen som i Oslo. Her er i realiteten intet forsikringsansvar.
Ved alvorlige skader, med eventuell rettsbelysning vil Askøysaken og Miljøverndepartementets vedtak komme på bordet.
Dette med små og store skader innen dødsonen er en del av et større problem.
Denne 200 meter høye mast, med sine omfattende installasjoner er et potensielt mål for terrorgrupper. Dette var Forsvarsdepartementet oppmerksom på i 1955. I dag forstår altså ikke Telenor at man, under alle omstendigheter må holde alle aktiviteter unna dødsonen til masten.
Standard Norge bes overse det som ikke gjelder deres ansvar.
Hele denne sak kan ikke lenger ansvarsoppstykkes, den må ses som en enhet.
Haslum, 30. desember 2011.
Alexander Valen
SVAR FRA TELENOR BROADCAST HOLDING AS 8. JANUAR 2012:
Hei Alexander
19.desember 2011 presenterte jeg en risikoanalyse for Norkrings ledelse
vedrørende sikring rundt isnedfall fra Tryvannstårnet og TVH masta,
samt sabotasje/risikosone TVH masta.
I analyseprosessen deltok advokat Øyvind Iversen fra Advokatene i Telenor (AiT).
Konklusjon fra advokat Iversen angående risikosonen rundt TVH masta er følgende;
Det er ikke noe som tilsier at Norkring må foreta en demontering av TVH masta til en lavere
høyde siden Oslo kommune har tillatt bygging innenfor risikosonen. Dette begrunnes med at
Norkring fikk godkjenning fra Oslo kommune på bygging av masta og dagens høyde 209,5 meter
i 1996.
Når det gjelder ditt spørsmål om avrigging av Tryvannstårnet har ikke dette vært et
tema i analysen og derfor kan jeg ikke besvare dette.
Med vennlig hilsen
Terje Hopaneng
Manager Security and Business Continuity
People Development & Business Assurance
Telenor Broadcast Holding AS
Mob:
+ 47 901 82 603E-mail:
terje.hopaneng@telenor.comSnarøyveien 30, 1331 Fornebu, Norway
www.telenor.com
